Ytringsfrihet og krenkelsesvern

Hva handler egentlig ytringsfrihetsdebatten om? Er det flere debatter som diskuteres samtidig? Er det hensyn som bør tas og er det stemmer som kan bedre debatten? Og til sist, hva er fordelen med å ha ytringsfrihet og hvor fri er denne friheten?

Loven

Friheten er i juridisk forstand gitt i loven for å sikre individet og samfunnet rett og tilgang til å ytre seg, eksempelvis politisk og religiøst. Friheten kommer også med en begrensning som kan variere fra land til land og er gjerne formet av den sosiale og/eller politiske situasjon.

I enkelte autoritære stater er det ikke lov å protestere, noe som gjennom lov blir beskrevet som konspirasjon mot statens integritet. I Bahrain mistet nylig 72 aktivister statsborgerskapet for å ha protestert mot regimet. I demokratier er det et vern for individet mot personsjikane og oppfordring til hat og vold.

10361989_806847302683618_2629912866909853662_n

Den abstrakte friheten

Enda mer komplisert blir det når ganske få ute i samfunnet virkelig forstår nytten og konseptet ytringsfrihet. En part kan ønske å kritisere en annen part, men kan samtidig ikke forstå hvorfor motparten svarer med samme mynt. Nylig sendte leder for Pegida Norge meldinger til enkelte på Facebook om å fjerne sin «like» av et bilde av Carl I. Hagen i naziuniform, alternativt at dette ville bli rapportert til vedkommendes arbeidsgiver.

Samme gruppering mener at «vestlige verdier» er truet, nylig eksemplifisert gjennom angrepet på Charlie Hebdoe redaksjonen, og enkelte ytterliggående muslimers forherligelse av angrepet. I høyrepopulistiske bevegelser gjennom hele Europa er det tydelig at islam og muslimer anses som en trussel og hvor terrorangrep blir brukt for å bevise nettopp egne fastsatte agenda. En avsporing fra debatten, vil noen si, men noe som gir motreaksjoner.

Hvorfor krenket

Mange muslimer i Europa føler seg uglesett, fremmedgjort og uønsket. Det vil ikke si alle, men det foreligger en viss forventning av at dette segmentet skal ta stilling til handlinger utført av terrorister. Ergo får du en annen avsporing i debatten som går på identitet.

Alt fra lasermannen til demonstrasjoner mot bygging av moskeer til forbud mot hijab, har skapt to poler hvor identiteter og gruppetenkning forsterkes. Krenkelsesfølelsen er dermed ikke bare en irrasjonell følelse av blasfemi, men en akkumulering av mange faktorer og forhold som medfører utenforskap. I etterkant av angrepet mot Charlie Hebdo ble en fransk muslim av nordafrikansk opphav drept i Frankrike, i tillegg er det rapportert om minst femti tilfeller med anti-muslimske angrep i landet*.

Det betyr ikke at en skal gå vekk fra den friheten en har i vestlige demokratier. For idealer og friheter som ytringsfrihet, likhetsprinsippet og en rettsstat er nettopp det som sikrer alle borgerne deres sikkerhet og kvalitet i beslutningsprosesser. At alle blir hørt i et fellesskap og at de som beslutter er utsatt for gjennomsyn, er nødvendig for å ha tillitt til stat og Grunnlov.

Denne minoriteten i Europa minner majoriteten om dobbeltmoralen i denne debatten. En subjektiv følelse av å føle seg krenket kan faktisk være med på å bedre en frihet som kan poleres til det bedre. For prinsippfasthet er nødvendig i en lov hvis den skal gjelde alle, og i demokratier skal alle behandles likt. Skal en karikatur tillates, på tross av at noen føler seg krenket, skal ikke andre karikaturer medføre straff fordi enda flere føler seg krenket. Det betyr ikke at en skal akseptere rasistiske ytringer eller tegninger, vern mot hat og rasisme foreligger i lov.

Arrestasjon av tenåringen i Frankrike som kopierte Hebdo karikaturen om massakren i Egypt etter kuppet, er et eksempel på manglende prinsippfasthet. Minoriteten, uavhengig av om det gjelder muslimer, vil minne storsamfunnet på dobbeltmoralen. Da er det viktig å lytte og se hva som oversees.

Bisarre lover

Hva er konsekvensene av å begrense ytringsfriheten utover det som allerede ligger til grunn? Hvis subjektive følelser er rettesnor, hva sitter man igjen med i et lovverk og straff?

Hvis en kristen blir krenket av at en muslim sier at Jesus ikke er Guds sønn, eller en ateist krenket av at noen sier han skal til helvete, risikerer en å få mange punkter i listen over ting som ikke kan gjøres. Men dette vil innskrenke de troendes rett til å tro det de tror på.

Opprinnelseslandene til mange av nordmenn med innvandrerbakgrunn har blasfemilover og restriksjoner på ytrings- og trosfrihet. Disse kjempes imot av aktivister i disse land med livet som innsats. Muslimske aktivister i vesten kan på dette planet fungere som en hjelpende hånd og en viktig støttespiller for økte rettigheter. Vi vet allerede om den humanitære bistanden som gis, kan vi nok om den bistanden som ytes på feltet menneskerettigheter?

Toleranse og anstendighet

Samtidig sier stadig flere muslimer at det ikke er loven det ønskes å gjøre endring på, men på selve anstendigheten i en debattkultur og i mediene. En ønsker å bli behandlet med respekt, noe som er godt forståelig.

Ganske mange ønsker anstendighet i mediene, men det er noe en selv må bidra med. I en medieverden hvor ulike stemmer slipper til, og kommentarfelt med enda flere, er det ikke til å unngå at det vil komme ytringer som vil på et eller annet tidspunkt såre eller krenke noen. Fordelen med ytringsfriheten og en fri presse er at en kan la vær å vie oppmerksomhet, eller en kan bruke samme pennen til å svare tilbake. For friheten medfører ikke vern mot svar, friheten sikrer et ordskifte.

I denne månedens tema ønsker Minareten å se på hva norske muslimer tenker om debatten som pågår. Hva er meningene deres rundt selve loven og ordskiftet i samfunnet. Hva er fordelene med ytringsfrihet og hvor svikter en når kun muslimer blir faktor for om denne friheten er truet eller ikke?

Ønsker du å dele dine tanker hos Minareten, er det bare å sende mail til minareten@minareten.no eller melding til vår redaksjon på Facebook-siden vår.

Og husk, det er høyt under taket hos Minareten.

*Leder er korrigert for påstand om at det var to drap i kjølvannet av angrepet i Paris. Minareten har korrigert dette til å kun gjelde det ene bekreftede tilfellet.

5 thoughts on “Ytringsfrihet og krenkelsesvern

  1. Elisabeth Hoen

    Det finnes følelse av utenforskap blant etniske norsker. Hvis en ser på kommentarfeltet til en, etter min mening, god og nyansert artikkel Shoaib Sultan skrev i går i avisen (var det Aftenposten?), selv om han kommer med noen (kanskje unødvendige polariserende) sleivspark, så er jeg sjokkert over hvor mange som svarer unyansert og sier generelle, stygge ting om `muslimer og muslimsk påvirkning` i samfunnet. Hvor kommer alt dette hatet fra? Hva skal gjøres med disse holdningene? De må, på en eller annen måte, tas på alvor og utfordres på deres standpunkter slik at en kan høre, detaljert, hva som dem mener er problemet. De bør ikke få merkelappen `kloakk` e.l. for det vil øke polariseringen ytterligere. Ikke alle er flinke til å sette ord på saker og ting. For mange holder det å mene og å si: jeg hater de folka. Punktum. Mye skjult ligger bak dette – relevant til saken eller ikke relevant til saken. Det jeg lurer på ang hvorfor det er så mange ser ut til å se rødt bare de hører `muslim`…en ting er å peke på at følelsen av utenforskap kan være en grunn, en annen kan være kunnskapsmangel og…hva mer? Frykten for noe ukjent? Mulig, når Sultan adresserer, som han sier: “muslimhatere”, i artikkelen, så føler kanskje mange som er skeptisk til andre verdisett, om man kan si det slik, at han inkluderer dem også. Jeg vet ikke. Men polarisering skjer, det er veldig negativt. Karikaturer o.l. – slik sjefen i Hebdo har forklart det når det gjelder religion er at skarpe ytringer og bildebruk for dette brukes kun mot de som vil bruke religionen politisk. Altså er det ikke ment å ramme dem som ikke søker makt eller for å ramme folks personlige tro. Der vi er vant til å se Erna Solberg bli tegnet veldig tykk og som en gris i ansiktet – så er det mange som også godtar at andre blir tegnet slik at det faktisk kan gå over i å være rasistisk. Jeg ser ikke poenget med slike ting i en tegning. Det er mobbing å tegne henne som en gris i ansiktet, synes jeg – selv om det kanskje er ment å forstås som en karakter i `animal farm`. Jeg har protestert mange ganger ang slike karikaturer i seriøse, store medier i Norge. Hvorfor gjøre en person så stygg som mulig når det er andre poenger som faktisk er de viktige? Tidl. statsminister Gro Harlem Bruntland ble tegnet som en stor, tykk legg i en sko en gang. Tegneren fortalte senere at han måtte finne et fysisk trekk ved henne som var uheldig, for å spille videre på det. Han sa så han la merke til at leggene hennes var så tykke og ble glad han hadde innfallsvinkelen til tegningen. Dette handler ikke om å være strekt kritisk til hva statsministeren gjør i rollen som statsminister, men å mobbe for saker en ikke kan noe for. Å gjøre folk ekstra stygge/tykke o.l. vil forsterke budskapet veldig – der budskapet allerede er så sterkt som det kan få ha blitt. Grensen mellom det som er rasistisk (ulovlig) og det som ikke er rasistisk fort kan viskes ut. F.eks. alle karikaturer av islamister i dag viser forstyggede menn med svært store neser. Dette har så blitt en slags prototype på en islamist – altså `en araber er en islamist` (og siver over til vanlige muslimer og). Dette er en uting, etter mitt syn.
    Ja, karikaturer og sterk maktkritikk er del av ytringsfriheten. Det er viktig at den skansen finnes. Jeg støtter den, men med forbeholdene ovenfor. Men det finnes steder i verden hvor en får straffer for slik ytringsfrihet nettopp fordi det truer makten. Derfor er slik ytringsfrihet veldig viktig å slutte opp om fordi de har blitt forbudt KUN fordi de truer makten og av den grunn skal de være lovlige. Å mobbe seg nedover har jeg derimot heller liten sans for.

    Reply
    1. Cassanders

      Jeg synes begrepet HAT -og for den del POLARISERING er begreper som brukes upresist og problematisk i mange av dagens debatter. Folk har forskjellige verdisyn og -vurderinger. Folk har til og med “pasjoner”, de har en eller annen grad av av følelser knyttet til det de mener er rett og galt. Dette gjelder ikke bare mennesker med akademisk grad under snippen, det gjelder (i minst like stor grad) mennesker med mindre trening i verbal/skriftlig debatt. Når forskjellige meninger skal brytes må en regne med at dette fremkommer som uenigheter, og en må kunne diskutere uten at en skal lage diskusjonen til et hensynsfullt teater hvor meningene skal pakkes inn i eufemismer som sannsynligvis ekskluderer grupper fra meningsutvekslingen.
      Jeg har lest tilstrekkelig religiøs (kildelitteratur) og filosofi til å danne meg ganske velfunderte meninger om religioner. Jeg liker ikke kristendom eller judaisme, jeg liker islam enda dårligere. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at Sam Harris/ Bill Maher uttrykte det nokså presist da han/de erklærte “Islam is a mother lode of bad ideas”. Er dette noe du vil karakterisere som hatefullt?
      Cassanders
      In Cod we trust

      Reply
      1. Elisabeth Hoen

        Hei :)
        Husker en gang på verdidebatt.no – i en av svært mange debatter om Islam(isme) hvor en debattant sa noe sånt som at Islam er djevelens religion. Det synes jeg er å gå altfor langt og vil reagere på det. Det samme synes jeg om det du sier `islam is a mother lode of bad ideas`. Det du sier er ikke hatefullt, men eksempelet jeg kom med mener jeg er i den kategorien. Det jeg synes er bra med det du tar opp først i kommentaren er at følelser, så vidt jeg forstår deg, ligger til grunn for engasjement – og engasjement ligger til grunn for at folk vil involvere seg i det hele tatt og ønsket om å være med på å forme samfunnet. I en diskusjon kan følelser komme inn og man kan komme til å si ting som en kanskje neste dag angrer litt på. Følelser må ikke forbys – og det er naturlig at det også får noe plass i debatter. Men ikke for mye… så kan man jo og spørre seg om følelser har fått en del plass i enkelte hellige skrifter og…også innenfor islam…som også kan være et problem.
        Jeg er ikke ytringsfrihetfundamentalist, men jeg er rimelig nær. Ting som går på en persons utseende, etnisitet, legning, kjønn o.l. – saker en ikke kan noe for – er med på å gjøre en debatt mer usaklig og sårende og kan hisse opp en debatt, egentlig unødvendig. Karikaturer behøver ikke inneholde dette, men kan likevel være karikaturer som gir sterkt uttrykk. Det siste er jeg for.

        Reply
  2. Cassanders

    ….Alt fra lasermannen til demonstrasjoner mot bygging av moskeer til forbud mot hijab, har skapt to poler hvor identiteter og gruppetenkning forsterkes. . Nå kan det jo sies at forfatteren av denne trådstarten sier ALT( og dermed mener å inkludere alle faktorer), men jeg reagerer på den ensidige vinklingen. Som om innvandrere/minoriteter ikke selv velger grader av-, og former for utenforskap. Som om de ikke tidvis selv velger å sende signaler om at de faktisk har noen kulturelle preferanser som er polariserende?

    Reply
    1. Usman Asif

      Enig i det, selvforsterkende identitetsskapelse fokuserer gjerne på det som virker som angrep, og ikke på egentilvirket utenforskap.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *