Grønn islam

I Koranens andre kapittel, vers 30, vises det til at Gud sier til englene: «Jeg vil sette en forvalter på jorden». Forståelsen av denne forvalteren har variert fra tid til annen. Det arabiske ordet «khalifa» knyttes ofte opp til den politiske stillingen en utvalgt leder for muslimene hadde. Rollen her var å forvalte statens virksomhet etter de lovpålagte skriftene i Koranen og Hadith. Koranverset viser til mennesket som ble sendt til jorden, og forstås å gjelde menneskeheten.

Miljø havner ofte lengre bak i køen over spørsmål som tas opp til debatt blant muslimer. Det er gjerne de mer tekniske spørsmålene om lov (halal) og forbud (haram), tilrettelegging og tilhørighet, som dominerer. Blant kildene vises det gjerne til Hadith og koranvers som nevner at man ikke skal sløse. Man skal være påpasselig med ikke å sløse mat, og i forvask til bønn, er det viktig ikke å sløse med vann. Dette henger sammen med forholdene og topografien araberne levde under. De visste at ressursene ikke var uendelige og at de derfor måtte forvalte, kultivere og bevare for fremtiden.

JLG oase

Her kommer menneskets rolle i verden inn. Dersom mennesket er Guds forvalter på jord, må også det som gjelder for individet kunne overføres til et fellesskap. At man skal unngå å sløse som person burde også gjelde som samfunn. I flere muslimske land er dette ikke tilfellet. At de har oljeressurser ses i mange tilfeller på som en velsignelse fra Gud, og som menneskenes plikt å ta i bruk ressursene. Hvilke overordnede konsekvenser forurensningen har, bryr de seg ikke om. Det er noe Gud ordner med.

Denne forståelsen er lik den kristenkonservative oppfatningen av spørsmål som omfordeling av ressurser og klimaspørsmål. Her er begrunnelsen at det er skjebnen at noen er fattig og noen rik, mens eventuelle globale endringer skjer på grunn av at Gud ønsker det. Det betyr også, i forhold til denne forståelsen, at Gud tar vare på jorden, og at det ikke er menneskets oppgave å bry seg om dette. Det legitimerer en ignoranse om ansvaret mennesker har i forhold til forvaltningen av jorden, og gjør det enklere å unngå ubehagelige spørsmål om hvorfor man utnytter ressurser som om det ikke finnes en begrensning av dem.

I likhet med andre spørsmål opp gjennom historien, får hendelser og fenomen mennesker til å prøve å forstå de religiøse tekstene i lys av sin tid. Selv om det finnes sterke krefter blant kristenkonservative og muslimske konservative som ikke tror på klimaendringer, er det en økende andel av kristenkonservative som mener at det er menneskets oppgave å ta vare på jorden. Disse bevegelsene finnes også blant muslimer. I 2010 ble «Muslim seven year action plan on climate change» initiert av lærde og myndigheter, for å se på hvordan store muslimske byer kan gjøres mest mulig miljøvennlige.

Det er en økning av klimaflyktninger, og antallet vil bare stige i fremtiden. Flyktningspørsmål engasjerer flere, det samme gjelder fattigdom og omfordeling av ressurser. Klimaendringer kan oppfattes som noe stort og overordnet, gjerne noe langt frem i tid, selv om man allerede kan oppleve noen av konsekvensene. Engasjementet og tiltakene kommer gjerne når de kan knyttes til temaer som berører det folk er opptatt av.

Minareten ønsker å initiere debatt og øke bevisstheten om miljøvern og klimakamp blant muslimer. Det foreligger en rik litteratur på feltet både innen tidlig muslimsk teologi og innen vitenskapen som kom frem under den arabiske gullalder. Er denne i ferd med å revitaliseres?

Minareten stiller spørsmålene, og setter pris på dine svar. Vi ønsker dine tanker og meninger om dette temaet, som vil gi oss alle økt bevissthet om noe som lenge har ligget skjult. Er du interessert, så send oss gjerne en melding på facebooksiden eller til minareten@minareten.no.

Og husk, det er høyt under Minareten.

2 thoughts on “Grønn islam

  1. Cassanders

    Som ateistisk naturviter har jeg rimeligvis ingen eksplisitte bidrag for islam som sådan å komme med. Men jeg er forholdsvis interessert i forholdet mellom det deskriptive og det normative. Det er nok en god del “betraktere” (eller beslutningstakere, for den del) som ikke er klar over at en rekke av de viktige forestillingene/begrepene innen moderne biologi OGSÅ har betydelige normative (altså basert på verdivalg) vurderinger som ligger som premisser under de rent biologisk-faglige tilnærmingene.

    Det kan kanskje være nyttig for de som ønsker å finne tilknytningspunkter for tidligere (eller nyere) islamsk “naturfilosofi” å kjenne til disse forholdene også.

    For eksempel “Conservation” og “Biodiversity” er et svært sentralt begrep i moderne biologi. Men dette er på ingen måte et veldefinert deskriptivt begrep, selv om sistnevnte kan måles, modelleres, osv. Dere finner en interessant gjennomgang avhvordan disse begrepene også har betydelige normativ kontekst her:

    http://www.sciencemag.org/content/345/6204/1558

    Cassanders

    Reply
    1. Usman Asif

      Takk for kommentar og link Cassanders – skal lese den i løpet av uka.
      Jeg vil jo si at de normative betraktninger innen naturvern på et tidspunkt ble dannet på grunn av de deskriptive utfordringer en så. Med de gitte begrensninger og muligheter.
      Når vi ønsker å diskutere islam og miljøvern ønsker vi å belyse både det teologiske aspekt – dvs. tro som motivasjon – og muslimers bidrag innen naturvern og naturvitenskap – disse to henger jo sammen, dvs. kartlegging med formål om blant annet konsum. Vi vil også prøve å løfte frem ikke-muslimske stemmer innen naturvitenskapen fra regionen som tidligere utgjorde arabiske imperier.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *