Den tredje pilar

Verden har vært i en rivende utvikling de siste tiårene, velstanden har økt, ekstrem fattigdom er mer enn halvert og den gjennomsnittlige levealderen stiger jevnt og trutt, mer eller mindre over hele verden.

Men, denne utviklingen har kommet på bekostning av miljøet og naturen har sendt noen kraftige signaler tilbake. Klimaendringer som følge av økende klimautslipp, sammen med degradering av økosystemer på grunn av menneskelig aktivitet truer basisen for fremtidige generasjoner og bidrar til mer ulikhet i utsatte områder.

B4XHeW_CEAAMjot

Disse til dels svært komplekse miljøutfordringene vil fortsette å øke i intensitet så lenge miljøet ikke blir anerkjent som grunnmuren for økonomisk og sosial utvikling.

Befolkningsvekst skaper også økt press på naturresursene, denne veksten foregår først og fremst i lav og middels inntektsland, spesielt blant familier som allerede lever i dårlige kår. I 2050 vil det være 9.6 milliarder mennesker som skal dele på denne planeten.

For at den store gruppen med unge personer skal som vokser opp i lav og middels inntektsland skal ha like muligheter som oss, er det essensielt med inkluderende økonomiske utvikling, som skaper mindre ulikhet i samfunnet.

Arbeidet med å få familier ut av en fattigdomsspiralen er også viktig. For at vi skal lykkes med bærekraftighet  bør den utviklingen ikke gå på bekostning av miljøet og kommende generasjoner.

Et godt eksempel på sammenhengen mellom utvikling, sosiale forhold og miljø er det globale matvaresystemet. Matproduksjon er ansett som den største driveren for globale miljøendringer, jordbrukssektoren alene står for nesten 30% av de totale klimautslippene hvis vi regner med avskoging for å øke jordbruksareal. I 2050 vil det måtte produseres 70 % mer mat enn det det gjøres i dag.

Samtidig som dette skjer, er hvert 4. barn under 5 år underernært og hvert 5. menneske er overvektig. 65 % av verdensbefolkning bor i land hvor overvekt er en større helsefare og dreper flere enn underernæring. Maten vi spiser har derfor en sentral rolle for folkehelsen og helsen til planeten vår.

Bevissthet rundt miljøvern og bekjempelse av fattigdom er heller ikke en fjern tanke innen islam. Både i Koranen og Profetens overleveringer (hadith-litteraturen) er det flere eksempler på viktigheten av å ta vare på naturen. I hadith er det beskrevet hvordan det å plante trær er ansett som en stor dyd.

Profeten, fred være med ham (fvmh), forklarer i annen hadith at overforbruk av vann er svært mislikt. Det finnes flere slike eksempler. Selv om global oppvarming og bærekraftig utvikling ikke fantes som begreper på den tiden, så kan essensen og innholdet dokumenteres i verdiene hentet fra Koranen og hadith.

Det er dessverre slik at majoriteten av verdens befolkning bor i fattige land, mens den rike minoriteten i rike land utnytter mesteparten av ressursene. I et historisk perspektiv har den rike minoriteten, som inkluderer oss, vært årsaken til noen av de større miljøutfordringene, spesielt menneskeskapte klimaendringer.

Miljømessig bærekraft er derfor ikke bare ønskelig, det er en nødvendig om vi skal oppnå rettferdig fordeling av ressurser i en verden preget av kontraster og ulikhet. Brundtlandkommisjonen slo dette fast allerede i 1987, men det er først nå vi ser at verdenssamfunnet tar et ordentlig tak på dette.

2015 er et historisk viktig år for det globale samarbeidet, ettersom alle verdens land skal bli enige om en felles agenda for bærekraftig utvikling (den såkalte post-2015 agendaen), og en global klimaavtale.

Post-2015 agendaen representerer en unik mulighet for en bærekraftig fremtid, med økonomisk velstand, sosial likhet og miljømessig bærekraft. Den er også unik i den forstand at dette er en universell agenda som gjelder alle land, og som kommer til å påvirke vår generasjon betraktelig, ulikt tusenårsmålene som var for ”fattige” i ” fattige” land.

Derfor er det ekstremt viktig at unge personer, og studenter er en del av de globale politiske prosessene. Løsningen på bærekrafts-floken henger sammen med nye former for samhandling mellom ulike disipliner og aktører i en stil som ikke har blitt gjort før, i hvert fall ikke på en stor skala.

Usman Mushtaq er medisin- og økonomistudent ved UiO og jobber med EAT initiativet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *