Kunst og arkitektur i islam

Kunst har eksistert så lenge mennesker har eksistert. I nyere tid har det vært urovekkende hendelser i enkelte muslimske land som utfordrer denne siden ved menneskenaturen. Den islamske stat (IS) har skapt avsky ved at de har ødelagt mye av den mesopotamiske kulturarven. Det samme skjedde da Ansar Dine tok over Timbuktu og da Taliban regjerte i store deler av Afghanistan. Det som ikke er så veldig godt kjent er at viktig islamsk kulturarv også har blitt ødelagt i Mekka og Medina med velsignelse av de saudiarabiske myndigheter.

Militante bevegelser innen salafi strømningen begrunner denne ødeleggelsen med teologiske prinsipper. Men bare det at statuene, moskeene, monumentene og maleriene har eksistert så lenge viser at denne intolerante forståelsen ikke har vært den dominerende opp gjennom historien.

1845 muhammad abdallah

Følelser, tanker og ideer kan uttrykkes verbalt, men det er ikke det eneste mediet. Mennesket har sitt språk som hele tiden er i utvikling, men mennesket kommuniserer også subtilt, gjennom kunst, arkitektur, forskjellige litterære sjangre som poesi, sang, musikk og dans. Dette er en del av vår kommunikasjonsform og noe som av og til muligens er en mye bedre plattform for å uttrykke seg.

Kunst og arkitektur er også en historisk arv, på lik linje med historisk litteratur. Denne arven forteller i et bilde hva flere bind med bøker rekker å forklare.

Så blir en nødt til å tenke, når selverklærte voktere av sannhet bulldoser hele byer eller knuser statuer, være seg i Mesopotamia, i Bamyan eller Mekka og Medina. Vi hører de argumentere teologisk – at disse bygg og kunstverk strider imot Guds enhet – samtidig hører vi protester fra dem som tilhører samme tro, en vesentlig større andel.

En god del av statuer og historiske artefakter var gjemt for omverdenen under muslimsk herredømme, denne kom for dage med oppdagerne under kolonitiden – men en hel masse var allerede kjent for tidligere muslimske dynastier – og de overlevde disse, være seg krig, massakre, tokter fra øst og vest, eller opprør.

Hva mange muslimer utfordres på, av de som støtter at idoler og statuer ødelegges, er beretningen om at Profeten nettopp gjorde det samme da han erobret Mekka. I et forsøk på å legitimere ødeleggelse av kulturminner blir derfor tro brukt for å takle kritikk, men også for å få støtte for disse gjerninger.

En blir nødt til å undre om storparten av muslimer, opp gjennom tidene, har misforstått noe her. Muslimer selv deltok i en forvaltning av tidligere sivilisasjoners kulturminner, og muslimer selv skapte noe som senere ble våre felles arkitektoniske og kunstneriske arv. En arv som inspirerte og influerte den kristne og jødiske kunsten i Europa eller den hinduistiske i Sør Asia. Dette var altså muslimer, som visste om erobringen av Mekka, og som var bevisste på sine teologiske prinsipper.

Spørsmålet blir ikke om uttrykkelse av billedkunst, arkitektonisk pryd og kalligrafi er forenelig med islam, spørsmålet er hvordan en kan motvirke en marginal gruppes ønske om å tøyle menneskets kunstneriske uttrykk. Ergo blir ikke spørsmålet om det er mulig å se en muslimsk Michelangelo, men om det allerede har vært slike kunstnere og om det eksisterer slike per i dag.

Alternative kommer altfor sjeldent frem. Minareten ønsker å løfte opp den historiske arven den «muslimske kulturen» har bidratt med til fellesskapet, og samtidig vise til noen av dem som gjør dette arbeidet i dag. Hvordan har denne arven vært benyttet gjennom filosofiske, kunstneriske og selv teologiske kanaler, og hvordan tilstanden er for denne formen i dag?

Hører du kallet, og ønsker du å dele dine tanker med Minareten, er det bare å ta kontakt.

 

Og husk, det er høyt under taket på Minareten.

1 thought on “Kunst og arkitektur i islam

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *