Islam og diskriminering?

Muslimer viser stolt til at det var et mangfold blant de mest fremtredende personene i begynnelsen av islams historie, og at de hadde ulik bakgrunn. Bilal, som var den første muezzin (en som tilkaller til bønn) i islam, kom opprinnelig fra Etiopia. Han var dessuten en tidligere slave som hadde blitt kjøpt fri av muslimene. Profetens siste tale trekkes ofte frem, hvor han forteller om at alle mennesker kommer fra Adam og Eva, og at ingen står over noen annen i hudfarge eller etnisitet, men kun i fromhet og gode handlinger. For mange av de som hørte på det den gang, var dette noe revolusjonerende. Religionen ble en spydspiss for å samle mennesker sammen.

11208862_10155435913470062_463215058_n

Samtidig finnes det de som bruker andre eksempler for å spre hat og begå drap mot ikke-muslimer. For argumentet er at toleransen gjelder kun for muslimer. De verste eksemplene finner man blant terrorister som dreper i Guds navn og legitimerer drapene med at de drepte ikke er muslimer, ikke tilhører riktig retning, eller ikke er oppriktige muslimer. De viser til de krigene som fant sted i begynnelsen av islams historie og legitimerer ugjerningene med det. Det viser hvor selektivt man kan oppfatte og hvordan man ønsker å oppfatte noe, og også hvor problematisk det kan være å anvende historiske hendelser til vår egen tid.

Det er også problematisk praksis i en del muslimske land. Det er flere eksempler hvor det er utbredt statlig diskriminering, og i samfunnslivet utbredt rasisme. Mange av gulflandene importerer arbeidsmigranter som lever under forferdelige forhold, og ikke har noen politiske rettigheter. De kan ha bodd i flere generasjoner i disse landene uten å ha muligheten til å bli statsborgere, og lever med en usikkerhet om at de kan bli kastet ut når myndighetene ønsker det. Rent teologisk vil mange som viser til eksemplene om Bilal og Profeten, kunne si at det er ikke slik religionen veileder folk til å være. Det viser at myndigheter og personer ikke følger alle forskrifter, punkter og eksempler gitt i teologisk og historisk forstand, men bruker dem for å fremme sine egne interesser.

Organisasjoner som mener de står for den «sanne» islam, sier stolt at det er 1, 7 milliarder muslimer i verden. Men går man litt dypere inn på hva de mener, er det tydelig at de ekskluderer en god del av denne andelen, ved at de tilhører en annen retning, ikke er praktiserende nok, eller ikke enig i standpunktene de har.

Diskriminering er et svært spørsmål. Ofte bunner diskriminering i en intoleranse for annerledeshet: at de ikke oppfatter og mener det samme, og for at de er annerledes utseendemessig eller preferansemessig.

Minareten ønsker til en åpen debatt og ønsker dine innspill til debatten.

Husk: det er høyt under Minareten.

 

2 thoughts on “Islam og diskriminering?

  1. Cassanders

    Interessant innledning og tematikk. Som ateist og dermed også ikke-muslim er det en del tanker som melder seg nokså umiddelbart.

    Her er en utfordring:

    Hvordan skal en religion som gjør krav på å være “den eneste rette”, som i sitt helt sentrale kildeskrift/trosskrift gjengir uttalelser (fra guden selv) om hvor “dårlige mennesker” de ikke-troende er, hva slags grum skjebne som dels venter dem i det dennesidige, dels i det hinsidige,…… klare å unngå at slike holdninger “smitter over på den troendes relasjoner til “de andre” ?
    Cassanders
    “Half the lies they tell about me are true”
    S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés

    Reply
    1. Arshad M. Ali

      Takk for kommentaren, Cassanders – og beklager for veldig sent svar. Det er mange ulike perspektiver innen islam når det gjelder hva muslimer, ikke-muslimer – og noen vil si også ikke-troende – vil møte på i det neste livet. Uavhengig av de mange perspektivene er det enighet om at det til syvende og sist er Gud som dømmer, og ikke mennesker.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *