Fra soloppgang til solnedgang

Den kommer hvert år, det er det eneste sikre. Når den begynner, når den avslutter, hvor lenge den varer, hva den kalles, er alt annet enn enkelt. Vi snakker om muslimenes fastemåned som bringer med seg de gjentagende debattene, men også et gjensyn med den samme undringen fra ikke-muslimer. For ikke å glemme det spirituelle spekteret fastemåneden dekker, med dets fokus på gode handlinger, med tradisjonen av selvironi og ved å samle familie og samfunn under felles markeringer.

Ramadan – rammadan (som uttalt av enkelte etniske nordmenn), ramzan (av de innen den persiske lingvistiske innflytelsessfæren), ramadhan (av den arabiske sfæren) og Gud vet hva – er en månedslang fasteperiode gjennom hele den muslimske måneden kalt nettopp ramadan.

11426259_863986346969713_70511790904088768_n

Når måneden starter er avhengig av hvem du spør og henger sammen med at muslimer følger månekalenderen som er ca ti dager kortere enn den gregorianske kalender. En månesyklus – fra nymåne til fullmåne til nymåne igjen, markerer en måned. Men fullt så enkelt er det ikke.

Siden nymånen tradisjonelt ble observert med det blotte øyet, var det svært avhengig av vær og sted for når måneden startet. Om månen skal observeres på samme måte i dag, eller om referansepunktet skal være byen Mekka, eller om en kan anvende moderne astronomiske verktøy, eller selv beregninger og kalkulasjoner, er tema som ofte dukker opp hvert år.

En slik debatt skaper engasjement, og selv om det ser ut til at disse repeterer de samme utsagn, er det – hvert år – noe nytt som dukker opp. Og dermed, øker man kunnskap om et spennende felt. Dette er ikke unikt for dagens samfunn, tidlige generasjoner med muslimer opplevde i sin tid lignende utfordringer, noe som banet vei for anvendelse av astrofysikk og kalkulasjoner. Astrolab og al-Birunis tegninger om himmellegemers bevegelser viste at også religiøse forpliktelser kan være motivasjon for vitenskapelige fremskritt.

Så er det debatten om lengden på fasten, dette er noe som fascinerer og forundrer mange ikke-muslimer. Hvis en skal faste fra soloppgang til solnedgang, hvordan er det da i områder solen aldri går ned? Slike spørsmål og mer har begynt å bli en tradisjon. Hvordan forholder muslimer seg til så lange faster om sommeren, og vis versa, at fastene er så korte om vinteren? Hvis meningen er å kunne merke på kroppen hvordan sult føles, hvorfor skal det gå utover arbeid og skole?

Ramadan er en måned hvor det i tillegg til fasten også pågår stor religiøs aktivitet i form av resitering av Koran og bønn. Idealet er å være ekstra påpasselig med å være et godt menneske. Dette er ikke ment kun for denne måneden alene, men denne perioden er ment for en å oppsummere sine goder, onder, og legge en sti for fremtiden.

En del av disse religiøse aktivitetene er den obligatoriske skatten kalt Zakat. Beregningsgrunnlaget kan variere fra en lovskole til annen, og satsen kan også være noe ulikt, men generelt skal en myndig muslim med råd, skatte 2,5 % av sin formue til allmennyttige forhold. Og her kommer også debatten inn på det økonomisk teoretiske som hva utgjør formue, om gjeld kan fratrekkes, og om slikt kan betales stykkevis gjennom året.

Ikke minst, hvem kan være mottaker? Og her kommer vi til kjernen, skal slik hjelp kun gå til andre medmuslimer? Hvis ramadan er ment å gi en lekse om empati – det å være seg i andres situasjon – hvorfor skal slik empati kun være reservert andre trosfeller?

Et annet aspekt er også frivilligheten i det å kunne faste i det hele tatt. I land som Norge kan ikke tvinge andre til å utføre noe som anses en religiøs forpliktelse. Men i land som for eksempel Pakistan er det kriminelt å spise ute, på dagtid, under Ramadanmåned. En kan fundere over hvor mye genuin overbeviselse det ligger i tvang.

Minareten ønsker gjennom månedens tema å se på de ulike fokusområder og debatt som dukker opp i den norske muslimske befolkningen under denne måneden. I den forbindelse er det interessant å vite hvordan norske muslimer takler sin faste hvis de velger å faste, hvordan går det opp med sene kvelder med tilbedelse sammen med en lang dag med skole og jobb? Hvordan er det å være en muslim som ikke faster? Hvordan tilpasser muslimer seg tidene i den nordlige hemisfæren og hvilke erfaringer får folk gjennom en slik måned som er dedikert å jobbe med sitt indre spirituelle jeg?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *