Høytid for den enkelte og for samfunnet

Minareten har nettopp avsluttet månedstema for ramadan. I artiklene fremkommer både hva som gjør måneden spesiell – eksempelvis det spirituelle og det sosiale – om tvang, dobbeltmoral og om ensomhet. Det viser hvordan ramadans betydning oppfattes forskjellig fra person til person, og på samme måte har det også en annerledes betydning fra samfunn til samfunn. I mange land hvor muslimer utgjør majoriteten, er det ofte halv arbeidsdag i løpet av fastemåneden og fri på id. I Norge markeres ikke ramadan på samme måte, og id er heller ingen offisiell fridag. Her er det andre høytider som blir markert, og særlig er det jul som anses for å være den store høytiden i løpet av året.

11694803_879095652125449_7474678996852605779_n

For kristne er jul en feiring for Jesus fødsel, for noen er det en feiring med røtter fra vikingtiden, mens for de fleste er det en dag man tilbringer med familien. Selv blant minoriteter som tradisjonelt ikke har feiret jul, har denne dagen også begynt å bli markert. Det viser også hvordan høytidsdager får en ny betydning for ulike gruppe mennesker. For dager som id og jul er regnet som festdager hvor man deler gaver, og hvor man feirer i fellesskap med sine nærmeste. Men det er selvsagt ikke slik alle oppfatter det. For noen oppleves det bare som et mas hvor man må planlegge, kjøpe inn saker og gaver, og hvor man bærer på en maske, fordi at den dagen skal alle være glade. Den sosiale forventningen om at dette er en gledens dag gjør at dagen kan kjennes som ekstra ensom for de som av ulike grunner ikke kan ta del i feiringen. Som et svar på dette er det hvert år frivillige som bruker sin jul på å gjøre dagen spesiell for de som faller utenfor.

Høytider er ment å være sosiale markeringer for å vise et fellesskap. I Norge har vi to ikke-religiøse høytidsdager som også er fridager – 1. mai og 17. mai. I motsetning til for eksempel svenskene som ikke har noen tradisjon for å feire nasjonaldagen sin, anses grunnlovsdagen 17. mai for å være en samlende dag for alle i Norge. Det er ikke så mange som stiller spørsmålstegn ved hvorfor det er en fridag, eller at den ikke burde markeres. Derimot har det vært diskusjoner i forhold til 1. mai. Arbeidernes dag, som markeres internasjonalt, har av høyresiden i norsk politikk blitt kritisert for å være en fridag som hyller den politiske venstresiden. Og tradisjonelt er det arbeiderbevegelsen og partiene på venstresiden som markerer denne fridagen. De mener at frigjøringsdagen 8. mai burde ha vært en nasjonal fridag i stedet.

Enkelte dager har tidligere vært store høytidsdager, slik som olsok. I middelalderen var feiringen av Olav Haraldsson (den hellige) dødsdag den store kristne feiringsdagen i løpet av året. I dag blir den markert av noen få. Høytidsdager er slik som med mye annet avhengig av hvilken verdi mennesker gir dem. Når folk ikke lengre ser noen betydning i å markere dagene mister de også verdi. Når ikke-religiøse personer markerer religiøse høytidsdager er det fordi at det gir en annen mening til dem enn det de religiøse markerer den som.

Minareten hadde i forrige måned en diskusjon om ramadans betydning. Vi inviterer i disse julidager til en bredere diskusjon om hvilken betydning høytider har for de enkelte, hvilken betydning det bør ha, og eventuelt hva man burde markere. Ordet er fritt, og husk, det er høyt under taket.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *