Lyset i den mørke middelalderen

I år er det FNs internasjonale år for lys- og lysteknologi. I den forbindelse har en rekke fysikere skrevet artikler og holdt foredrag om hvordan vår kunnskap om lyset har utviklet seg fra antikken og fram til i dag. For meg som syns middelalderen, og særlig den islamske, er spennende har jeg med stor glede kost meg med nye arbeider som tar opp islamske lærde som bidro innen dette feltet.

alhazen-book-of-optics

Den islamske verden hadde sin storhetstid hva vitenskapelig arbeid angår i perioden 800-tallet til 1300-tallet og det er her vi finner bakgrunnen for moderne forståelse av optikk (læren om hvordan lysstråler beveger seg og kan manipuleres). I middelalderen var optikk kanskje en av de tingene den islamske vitenskapen var mest berømt for og den islamske vitenskapsmannen og tenkeren Ibn al-Haythem anses i dag som den moderne optikkens far.

I det storslåtte verket Kitab al-Manazir (Optikkboken) av Ibn al-Haytham (eller også kjent som Alhazen) blir eksperiment og teori kombinert for å greie ut om hvordan lys oppfører seg. Haytham var også opptatt av at målinger har usikkerhet knyttet til dem. Det er en veldig moderne tanke innen naturvitenskap og han var på den måten lang forutfor sin tid.

Manazir ble skrevet en gang mellom år 1020 og 1030. Verket er inspirert av den gresk-romerske filosofen Ptolemaios’ verk om optikk og undersøker de samme spørsmålene. Men i tillegg var Ibn al-Haytham opptatt av mer praktiske spørsmål som hvordan et hullkamera fungerer, hvordan lage gjennomsiktige linser som fokuserer lys og å kunne beregne høyden på atmosfæren. Sistnevnte gjorde han med overraskende presisjon for tiden og er et godt eksempel på en vitenskapelig undersøkelse inspirert av en teologisk utfordring. Det var viktig å vite atmosfærens høyde for å kunne beregne nøyaktig bønnetider.

De tre første kapitlene i boka inneholder detaljerte beskrivelser av eksperimenter Haytham utførte. Dette fokuset på eksperiment var ganske forut for sin tid. Selv om Haytham ikke forårsaket noe paradigmeskifte innen vår forståelse av lys bidro han til å gjøre det til en mer eksperimentell vitenskap som ble beskrevet med matematiske formuleringer.

Med sitt fokus på å gjøre forsøk for å undersøke idéer og forestillinger om hvordan ting fungerer og sin evne til å bruke matematisk framstilling for å forklare sammenhenger var Haytham forutfor sin tid. Hans verk er også et fremragende eksempel på evne til å kritisk vurdere etablert kunnskap for å fremskaffe ny kunnskap. Med rette har han blitt sett på av flere som den fremste vitenskapelige tenkeren innen islamsk middelaldersk vitenskapstradisjon.

Overraskende nok var det ingen i den islamske verden som kommenterte verket til Haytham før Kamal el-Din al-Farisi nesten tre hundre år senere leste verket og kommenterte det. Etter var det også begrenset interesse. I flere hundre år var det latinske oversettelser som fikk størst oppmerksomhet. Eller i hvert fall er dette inntrykket man sitter med i 2015. Men hvem vet hvilke skatter som skjuler seg i nedstøvede arkiver og biblioteker med gamle manuskripter. Ville historien vi forteller vært den samme om den islamske verdenen i dag brukte like mye ressurser på å studere egen kulturhistorie som vi i vesten har gjort?

Overraskende for meg kom ikke den arabiske versjonen av boka på trykk før i 1983. Kopier av det originale arabiske manuskriptet hadde stort sett vært oversett og ignorert i flere hundre år. De siste årene virker det som kunnskapen og interessen for islamsk vitenskap i middelalderen har økt. Prosjekter som ”1001 Inventions” kan tolkes som et tegn på det.

Min personlige erfaring er at mange mennesker i land hvor Islam er majoritetsreligionen har stor respekt for vitenskap og forskning. Kanskje større kunnskap om hva slags pionerer i moderne forskningstenkning den islamske verden har frambrakt også kan bidra til at unge studenter og elever i land hvor Islam er majoritetsreligion også lærer om kritisk tenkning?

Gry Tveten er historieinteressert og arabiskkyndig fysiker med PhD i fysikk.

1 thought on “Lyset i den mørke middelalderen

  1. Virtual Private Servers

    Europa la i et intellektuelt morke fra Romas lys ble blast ut ar 476 og til renessansens lys igjen ble tent pa 1400-tallet. I dagens historieforskning har uttrykket fatt en annen mening, historikere kan omtale de forste arhundrene av middelalderen som relativt sett morke, fordi det er forholdsvis fa historiske kilder fra denne tiden.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *