Islam og vitenskap

På nettstedet Muslim Heritage kan vi lese om de vitenskapelige fremskrittene som ble gjort i den muslimske verden under middelalderen. Det mange kaller den islamske gullalderen. En periode i islamsk historie som mange muslimer er fortsatt stolte over. Noen av de mer kjente navnene fra denne perioden er Al-Khwarizmi, Ibn Sina og Ibn Rushd. Det er viktig å huske at det ikke bare var snakk om menn. Men også vitenskapskvinner som Mariam “Al-Astrolabiya” Al-Ijliya som designet og laget astrolabium. Astrolabium er ifølge wikipedia et redskap som helt fram til 1900-tallet ble brukt til å bestemme himmellegemers plassering og dermed beregne tid på døgnet. Hvis tiden var allerede beregnet ble det brukt til å bestemme breddegraden. Mange av de nevnte menneskene har bidratt med mye i vitenskapen. De har vært med på å øke menneskelig visdom på mange områder. Alt fra matematikk (algebra) til moralfilosofi.

11805890_10155788959860062_1732811391_n

Spørsmålet er hvorvidt noen muslimers stolthet over denne fortiden kan utvikle seg til å bli intellektuell latskap i vår tid? Å romantisere fortiden forandrer ikke nødvendigvis dagens kår. Kanskje det også bidrar til å blokkere for kritikk av dagens situasjon?

Mange vil hevde at kontrasten mellom den islamske gullalderen og dagens situasjon for vitenskapen i store deler av det man kaller for den muslimske verden er stor. Hva er grunnen til det? Hva er grunnen til denne nedgangen? En god del muslimske intellektuelle stilte lignende spørsmål på 1800-tallet, stilles det lignende spørsmål i dag også?

Man kan ikke se bort ifra at den akademiske friheten har trangere kår i samfunn preget av manglende individuell frihet. Noe flere muslimske majoritetssamfunn er eksempler på. For å nevne noen få: Afghanistan, Irak, Syria, Jemen, Somalia og Libya. Mange av de samfunnene er også preget av konflikter og økonomisk stagnasjon. Men det er fortsatt slik at mange muslimer og ikke-muslimer spør seg selv og andre: Hvorfor har verdens muslimer ikke bidratt med noe vesentlig de siste århundrene når det kommer til vitenskapelige og teknologiske nyvinninger?

En del vil svare at man trenger fredelige kår for å drive på med vitenskapelig forskning. Det er i for seg grei påpekning. Man trenger jo også økonomisk støtte for å drive på med forskning. Når det i mange muslimske majoritetssamfunn handler om liv og død (krig) er det vel ikke overraskende at det er ikke så mange som fører stafettpinnen fra gullalderen videre?

Månedens tema ”Islam og vitenskap” åpner opp for flere debatter enn den om vitenskapens kår i den muslimske verden siden middelalderen. En annen debatt er den evinnelige debatten om hvorvidt religion eller gudstro kommer i konflikt med vitenskapen? Eller om vitenskap og religion er i harmoni? En debatt som er med på å tydeliggjøre disse spørsmålene er debatten om evolusjonsteorien og religion. Sannsynligvis en av de mest omdiskuterte vitenskap-religion debatt i vår tid. En debatt som også mange kristne og ikke bare muslimer er involvert i.

I senere år har TV-predikanter som den tyrkiske Harun Yahya (pseudonym for Adnan Oktar) og den indiske legen Zakir Naik fått mange muslimske tilhengere som følge av deres angrep på evolusjonslæren. En vitenskapelig teori som de mener er uvitenskapelig og i strid med islam. Naik og Oktar møter ikke på den samme motstanden som kristne kreasjonister i USA gjør. Forklaringen på dette er uklart. Er det fordi det de sier er riktig? Er det å akseptere en så sterk vitenskapelig teori som evolusjonsteorien i konflikt med det å være troende og praktiserende muslim?

Noen muslimer mener at Naik og Oktar står for anti-vitenskapelige strømninger som er skadelig for fremgangen i den muslimske verden. De fordummer rett og slett den muslimske ummah (fellesskapet). Når man ser på statistikk ser man at mange av verdens muslimer aksepterer evolusjonsteorien. Ifølge den amerikanske organisasjonen PEW Research er det snakk om godt over halvparten i flere muslimske majoritetssamfunn og noen steder mer enn det også.

Minareten ønsker gjennom månedens tema å belyse de nevnte debattene, men også andre som kan være relevante å diskutere. I den forbindelse er det interessant å vite om det er mulig å være sterkt troende og akseptere vitenskapelige teorier? Var den muslimske gullalderen så signifikant som en del hevder? Forveksler man vitenskapelige fremskritt med toleranse? Vi ønsker gjerne at du skal bidra i denne debatten.

Og husk som vanlig: Det er høyt under taket på minareten!

5 thoughts on “Islam og vitenskap

  1. Toove

    Vitenskapelig tenkning og kritikk begynner helt fra småbarns alder av. Når barna bruker mange timer i uka bare på pugging av koranen, uten å forstå noe av det de leser, legges ikke akkurat grunnlaget for vitenskapelig tenkning.
    Ellers leser jeg akkurat nå Kahnemann: Tenke fort og langsomt: Der det er nevnt at det har blitt forsket så mye på nå at det er ganske sikkert: Når du er redd og stressa
    (= lever i et diktatur) klarer du ikke tenke like klart eller være kreativ.

    Reply
  2. Tor Sverre Engen

    Når den eneste boka som er verdt å lese er i eventyrbok, så skjer det lite på det intellektuelle planet. Når den høyeste form for kunnskap representeres av koranen, så produseres det ikke mye vitenskap.
    Det blir oversatt flere vitenskapelige tekster til spansk hvert år enn det har blitt utgitt på arabisk på 1000 år! Dette er et resultat av det kvelertaket religion har på den muslimske verden.

    Reply
  3. Louis Boumans

    Manglende religionsfrihet gir dårlige kår for vitenskap. Muslimer sier gjerne at Islam fremmer forskning, men det gjelder bader forskning som ikke utfordrer Islam. Folk flest i den islamske verden blir ikke lært opp til å skille mellom kunnskap basert på åpenbaring og empirisk kunnskap. Medier i islamske land publiserer gjerne ‘moderne forskning’ som viser helsebringende effekter av islamsk praksis som faste og gutteomkjæring, og sprer myter om vestlige forskere som omfavner Islam når de oppdager vitenskapelig kunnskap i Koranen. Vitenskapsfolk i muslimske land er i høy grad troende selv, men hvis de ville publisere noe annet, for eks at å faste ikke er særlig bra for helse, så har de ingen mulighet til det. I saksprosa blandes ofte religiøse og empiriske kilder. En bok om for eksempel edderkopper begynner med en kapittel om edderkopper i Koranen, så edderkopper i hadith og muslimsk historie, for så å gli over i mer saklig informasjon. Det samme for en bok om arvelige sykdommer, veibygging i urbane strøk, osv. Det er en artig tradisjon, men jeg er redd dette bidrar til uvitenhet om hva forskning faktisk er. Det blir lagt for mye vekt på autoritet.

    Reply
  4. Usman Asif

    Det finnes mange eksempler på hvor selve den religiøse faktoren var motivasjon for noe som senere ble vienskapelige fremskritt. I andre tilfeller, og noe senere har teologien tidvis lagt bregrensning på nettopp denne motivasjonen. Parallelt har vitenskapsfolk fra Midtøsten under muslimsk herredømme både gjort fremskritt med motivasjon i religion og gjennom sekulære faktorer.

    En god atmosfære for å gjøre vitenskapelige fremskritt er ikke avhengig av liberale verdier, men sistnevnte gjør dette mye enklere. Timur Khans brutale regime kunne vise til stor informasjonssanking og nye vitenskapelige fremskritt. Muslimske kalifer valgte vekselsvis å enten støtte fri tenkning innen vitenskapen eller heller være dogmatiske. Så det er i grunn ingen enhetlig muslimsk praksis, og hvis det hevdes, så er en ekstrem selektiv i sin tilnærming – noe som i sin tur er anti-vitenskapelig.

    Reply
  5. Louis Boumans

    Jeg kom over en artig studie om undervisning i human evolusjon i ulike europeiske of afrikanske land. Dette er et tydelig eksempel på hvordan religiøsitet i kristne og ikke minst muslimske land hemmer kunnskapsformidling. Alt innen biologi kan og bør tolkes i lyset av evolusjon, men i mange land går hele generasjoner glipp av det sentrale paradigmaet i biologi. https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01026074/document

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *