Dyrevelferd i islam

Dyrevelferd er en del av mange religioners virkelighetssyn og trospraksis. Det gjelder særlig i verdensreligioner som islam, kristendommen, jødedommen, hinduismen og buddhismen. I de abrahamske religionene er mennesket forvalter av skapelsen. Noe som vil si at Gud har gitt mennesket mandat til å ta vare på både planeten, og alt som er levende. I hinduismen er kua et viktig dyr. Å ta livet av en ku ansees for å være en synd. Mange hinduer er også vegetarianere. I Sahih Bukhari (hadith-tekstene) kan vi lese at Allah tilga en syndig kvinne fordi hun ga vann til en tørst løshund:

A prostitute was forgiven by Allah, because, passing by a panting dog near a well and seeing that the dog was about to die of thirst, she took off her shoe, and tying it with her head-cover she drew out some water for it. So, Allah forgave her because of that.

Det hender at dyrevelferd havner i skyggen av mye annet. For mange mennesker er det for eksempel urealistisk og til og med absurd å gi dyr de samme rettigheter som mennesker har. Rettigheter som retten til liv, frihet fra fangenskap, bevegelsesfrihet og m.m. Den australske filosofen Peter Singer kaller dette for arts-rasisme (speciesism). Det vil si at mennesker og dyr har så ulike rettigheter.

12207897_10156098995845062_1278953107_n

Det mest kontroversielle temaet når det kommer til religion og dyrevelferd er rituell slakt. Henholdsvis halal og kosher. Ifølge islam og jødedommen skal dyret slaktes på en bestemt måte og man skal si en bestemt bønn underveis. I begge religioner skal dyret få strupen kuttet av og blodet skal på den måten tappes. For en del mennesker, både troende og ikke-troende høres dette brutalt og grusomt ut. Den vanlige praksisen i vestlige samfunn hvor halal og kosher-slakt er ikke lov som følge av dyrevernlovgivning, er å bedøve dyret slik at det ikke føler smerte.

Manglende merking av halal-kjøtt er også et diskusjonstema, ikke bare blant muslimer, men også ikke-muslimer som mener det er viktig med merking. Trosgrupper som sikher har forbud mot å spise rituell slaktet kjøtt. Det er av den grunn viktig å ha en praksis som er tilfredsstillende for alle involverte parter, i det som er et livssynsåpent samfunn.

Det har også vokst frem en prinsipiell tilnærming blant noen muslimer over hva som skal anses å være halal-slaktet kjøtt. Det er allerede gitte krav, innen teologisk praksis, på dyrets velferd når det slaktes, men enkelte ønsker samme tankegang gjeldende for dyrets hele livsløp. Hvordan kan et dyr anses å være halal hvis kun slakterprosessen er i henhold til de gitte krav, mens dyret gjennom hele sitt livsløp har lidd under grusomme omstendigheter?

Tidligere i år var IRN (Islamsk Råd Norge) involvert i en annen dyrevelferd-relaterte debatt: pelsdyrnæringen. I en pressemelding datert 19.mai skriver IRN: «Vi har registrert forhold som er uetiske og høyest kritikkverdige i pelsdyrnæringen. Ut ifra islamske etiske prinsipper for behandling av dyr, fraråder vi enhver form for næring der slik uetisk behandling av dyr forekommer.»

Et nylig og omdiskuterte politisk forslag er dyrepoliti. Det er flere partier i Norge som er for det. Det at dyr skal også ha rettssikkerhet er noe mange nordmenn støtter. Organisasjonen NOAH har i mange år frontet dette forslaget. Tidligere i år var det en sak om en mann som mishandlet en katt på det groveste. Han risikerer både bøter og fengselsstraff.

Hvordan kan man si at religionene er opptatt av dyrevelferd når slaktemetoden er slik (kosher og halal)? Hvorfor har ikke dyr samme rettigheter som mennesker? Hva menes i grunn med dyrevelferd i verdensreligionene? Hva er dyrenes rolle i skaperverket?

Minareten stiller spørsmålene, og setter pris på dine svar. Vi ønsker dine tanker og meninger om dette temaet, som vil gi oss alle økt bevissthet. Er du interessert, så send oss gjerne en melding på Facebook-siden eller til minareten@minareten.no.

Og husk, det er høyt under Minareten.

1 thought on “Dyrevelferd i islam

  1. Cassanders

    Hei, det er for så vidt tilløp til en interessant diskusjon, men jeg tror det er behov for en oppklaring. Peter Singer er meg bekjent en “animal rights”-forkjemper. Han går langt i å kreve liknende rettigheter for mennesker og dyr. Hans “hovedargument” er nettopp at det (i følge ham selv) ikke er mulig å peke på “vesentlige” forskjeller mellom dyr og mennesker. Det er nettopp “rettstilstanden” i de fleste samfunn i verden hvor dette IKKE anerkjennes, som han kaller for “speciesism” ( arts-sjåvinisme). Det vil kanskje være en trøst for Minaretens vanlige lesere at Singer, Francione m.fl. utgjør en mye større utfordring for sekulære livsanskuelser enn for religiøse. Sistnevnte kan nokså ubesværet henvise til religiøse doktriner :-)

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *