Litt svart og litt hvit

Siden jeg var en liten jente fortalte mamma og pappa meg at jeg var en av de heldige, jeg var en av de med det beste av to verdener. Lite skjønte jeg da, hva jeg i dag skjønner.

Chess_board_fabric

Jeg ble født, var oppvokst og lever i dag i Oslo. Norge er mitt hjem, norsk er mitt morsmål og 17.mai er min nasjonaldag. Det er enkelt, likevel er det ikke så enkelt for alle, for jeg er jo aldri helt norsk. Jeg er litt for brun, litt for avholds, litt for religiøs. Jeg er heller aldri nok srilanker. For jeg er jo litt for integrert, har litt for mange meninger om store saker, og er litt for sosial og utadvendt. Karpe Diem sa det best “Er litt for hvite for mine, litt for svart for dem”.

Men det går fint, for jeg har det beste av to verdener.

Det er viktig å skille mellom kultur og religion. Likevel er det viktig å innrømme for seg selv, hvor blandet de har blitt i løpet av de siste hundre årene. Globaliseringen av verden har bidratt til en bredere tilknytning samt forståelse av ulike kulturer. Hvor like, og ulike disse er i forhold til hverandre, forskes og regnes det på dag inn og dag ut. Mangfoldet av kulturer er nå satt på dagsordenen i både universiteter og på den politiske arenaen. Fortsatt er ulikheter fjernt.

Vi lærer gjennom fjernsyn, musikk, bøker og mennesker hvordan mange kulturer har vært med på å forme hverandre, utvikle seg og påvirke alle de overnevnte industriene, samt de utrolige mange religionene som i dag eksisterer. Hver dag dømmer vi hva vi liker og misliker ved de ulike kulturene. Hver dag velger og vraker vi hva vi mener er riktig og galt og hva vi selv ønsker å følge.

Yes, endelig har jeg fortrinnsrett. Endelig er det kult å ha en flerkulturell bakgrunn.

Først nå, når jeg er “voksen”- i alle fall per definisjon, skjønner jeg hva mor og far mente. I den srilankiske kulturen har familie, religion og utdanning alltid vært en stor del av kulturen. Her i Norge har derimot individualitet, muligheter og utviklingen til det enkelte individet preget det dagligdagse liv. Tenk å slå disse verdiene sammen? Tenk dere en verden hvor disse seks tingene råder over alt annet? Problemet med så mange elementer, er at man ikke kan gi 100% i alt lenger. Det er en utopi tenker kanskje du; en realitet sier jeg.

Hver dag jobber jeg med å tilfredsstille folk, familie, lærere, venner, samfunnet, Gud. Jeg jobber for fult, og når jeg endelig legger meg (selvsagt, etter den siste kveldsbønnen) er jeg sliten. Jeg er utslått. Jeg er fullkommen. Jeg overlevde, jeg klarte det, nogenlunde i alle fall. Og om jeg klarer det, klarer du det. Det vanskelige er å holde hodet kaldt, kunne stå på sine prinsipper, kunne smile seg igjennom et “nei”. Det vanskelige er den 17. gangen du må forklare hvorfor du ikke drikker alkohol, den 100. gangen du må forklare at all kjøtt utenom svin IKKE er halal, den kvelden du bare vil stupe i sengs, men du vet du ikke klarer den dårlige samvittigheten om du ikke ber den siste bønnen, den kule festen du må droppe til fordel for en kjedelig familiefest.

For dere som mener jeg ikke er en god nok representant for islam, eller for den srilankiske kulturen. For dere som mener jeg ikke tilfredsstiller deres A4-syn om hvordan en ung jente som meg skal være: Jeg syntes synd på dere. For religion er mer privat enn tannbørsten din. Religion og kultur er noe som er like unikt som DNA. Du velger hva du selv ønsker å følge, du velger selv hva du ønsker å gjøre. Du har ofte en hovedlære, de store reglene og rammene du må følge, men resten er mellom deg og Gud, deg og dine kulturer. Så før du lærer barna dine om hva som er rett og galt, eller før du dømmer meg, husk at det finnes mange metoder og kombinasjoner som løser samme oppgave.

Tamina Rauf er student på Oslo Katedralskole

2 thoughts on “Litt svart og litt hvit

  1. kjell madsen

    Gratulerer med en veldig fint tekst. Det er flere skikkelig gode formuleringer her, særlig “Jeg er utslått. Jeg er fullkommen.” Det bor en forfatter i deg, Tamina! Kanskje også en gryende mystiker.
    Du fremstår dessuten som et flerkulturelt menneske etter mitt hjerte: litt for hvit for mine, litt for svart for dem. Nettopp. Slik skal det være. Dette er den individuelle varianten, motsatt den kollektive.
    Hvithet betyr visst primært individualisme. Forståelig. I vestlig kultur har det lenge vært mindre vekt på tradisjon og sosialt hierarki, større sans for det individuelt særegne. Nytt er det ikke, en mer enn 200 år gammel tendens. Men du gir inntrykk av å være den hviteste av oss alle, mye hvitere enn meg, når du skriver at “Religion og kultur er noe som er like unikt som DNA.” Dette må være verdensrekord i individualisme. Ekstrem formulering, for religion og kultur er tross alt noe mennesker har i fellesskap, og vi er ikke alle eneggede tvillinger. Men spør man omvendt, hva som gjør et menneske unikt, da vil det være riktig å fremheve et unikt perspektiv på det essensielt fellesmenneskelige, som religion og kultur. Det er kanskje dette du mener. Din tro på individet står i kontrast til den fasjonable pessimismen som sprer seg i Europa. Det er som om man har gitt opp å forsvare den vestlige sivilisasjon. Etter kolonitiden, langsom undergang, vi er jo så få og så gamle…
    Jeg tror deg når du forteller at din kulturelle kombinasjonskunst er slitsom. Når du stadig må svare på masete spørsmål, tror jeg det henger sammen med en ideologi som fremhever kulturell annerledeshet. Gratuleler med motstand og lykke til videre.

    Reply
    1. Tamina Rauf

      Hei!
      Tusen takk for en fin tilbakemelding. Jeg er glad for at du tok deg tid til å skrive så mye hyggelig, men likevel konstruktivt! Det er tross alt det som inspirerer meg, og mange andre der ute til å skrive og kommunisere!

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *