Pedagogikk og religiøs opplæring

For muslimer varierer den religiøse oppveksten i stor grad i forhold til hvilken sekt, lovskole, kulturell bakgrunn og oppvekst en har hatt. De religiøse ritualene og hva man vektlegger som viktig er ofte det man bringer med seg videre i oppveksten.

Når noe går galt i samfunnet i relasjon til muslimer, pekes det ofte på moskeene. De klarer ikke å nå ut til ungdommen sies det, samtidig som deltakelsen – sett bort ifra det nødvendigste som fredagsbønn og koranlæring – blant unge er på vei ned. I tillegg vises det til at de fleste unge i dag gjør som andre unge og finner informasjon på internett. Noen vil mene at de ikke har god nok kunnskap om islam. Men årsaken til denne eventuelle kunnskapsmangelen graves ikke så mye i.

12508675_958899777478369_7491334707061029520_n

Barn lærer som regel en del av sine foreldre, og det gjelder også den religiøse oppveksten. Måten man utfører ritualer på, hvorfor man gjør det på den og den måten og hvorfor man tror at noen burde ha vært kalif fremfor noen andre er ting man antar at man lærer hjemme.

Hvilke religiøse tradisjoner som fungerer i andre land og til andre tider er kanskje ikke det som passer ungdommen som vokser opp her. Å ikke stille kunne spørsmål rundt sin tro og få straff for å lese feil under opplæring vil virke fjernt og kontraproduktivt for mange. Man ser dermed at den religiøse formidlingen tilpasser seg og endrer seg i forhold til situasjonen, tiden og kulturen formidlingen er omgitt av.

Muslimske foreldre møter også på en situasjon hvor religion ikke lenger bare er en del av kulturen som de selv eller foreldrene brakte med seg til landet, men har fått en rolle som går på tvers av flere av disse kulturene. Man møter plutselig andre muslimer som ikke kan spise sjømat, mens andre kan spise insekter, noen ber litt forskjellig, noen bryr seg ikke om halalkjøtt og spiser vanlig kjøtt og alle viser til religiøse kilder og lærde. I tillegg bærer foreldregenerasjonen også med seg en del konspirasjonsteorier om hvem som «egentlig kontrollerer verden» og barna får også videreført disse med seg.

Med tiden har det etter hvert også utviklet seg en sterkere religiøs identitet som tidvis omfatter alle disse ulike gruppene. Det er ikke alle som aksepterer alle, men man identifiserer seg sterkere med «muslimene». I tillegg ser man at resten av samfunnet beveger seg i en mer og mer sekulær retning. Dette påvirker selvsagt også måten religionen blir utøvd på. Det snakkes mye om såkalt europeisk islam og norsk islam. Det vil også prege debatten om muslimer i årene fremover.

Vi inviterer til debatt om temaet og ønsker veldig gjerne dine bidrag til minareten@minareten.no

Husk det er høyt under taket!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *