Monthly Archives: February 2016

Æresbegrepet må redefineres, og strykes der det ikke hører hjemme

En kortere versjon er tidligere publisert hos Aftenposten.

Diskusjonene rundt begrepene “ære” og “skam” i innvandrermiljøer, har endelig kommet på banen.

Vi muslimer og andre med innvandrerbakgrunn liker ofte ikke å innrømme at vi har mye å jobbe med i våre miljøer. Vi er kanskje – litt grovt sagt – ekstremt hårsåre når det gjelder problemer vi helst mener er private, som for eksempel synet på kvinnekroppen og kvinnens seksualitet.

Hvorfor er det slik at man er så opptatt av sex og seksualitet, men at dette samtidig er så tabu? Hvorfor har vi dette forholdet til seksualitet? Sosial kontroll av jenter handler jo om jentekroppen. Det handler mye om hvor lite hår og hud hun får vise. Sosial kontroll er – som Hadia Tajik nylig uttalte – å regne som seksuell kontroll.

12767333_10156472720350062_250892994_n

Continue reading

Islam and sexuality; how i learned a thing or two about it

Boys looking at girls looking at boys looking at girls – a teenage narrative

There’s nothing underneath the veil except Islam – Europe anno 2016

Cast of the veil of oppression and join the sexual liberation sister! – White women saving brown girls from brown men

 So here I am, a 33 year old man born of a Moroccan father and a Norwegian mother, the end result of a Christian woman and a Muslim man having….sex. There’s no two ways about that story, that’s how it was for me, that’s how it was for you, we are the product of that act. Now 33 years later I am sitting here trying to figure out how to write something sensible about Islam and sexuality in Oslo in 2016, but what can I say? Where should I start? With my mom and dad and their story or should I start with someone else’s story? Should I start with something academic and smart or anecdotal and polemical? Let me first start out by charting out my key points in this essay and how it relates to the question of Islam and sexuality in Oslo in 2016. My first key point that I want to touch upon is how sexuality and sex is a topic in any and every ethnic and religious group in Oslo today; it is policed and controlled by certain mechanisms and as such Islam is no different than any other religion, yes its control mechanisms are different but as any religion it has a broad range of effects, or rather there is great variety in terms of how strict and controlled sexuality is managed within the Muslim communities (communities in plural mind you!).

12596360_10156465161155062_252119033_n

Now the second point I want to briefly touch upon is the veil as fetish, a topic I myself distain but that I have to talk about in order to shed some light on how the veil, on both side of the divide,  minority and majority population alike has made this item into a mystical and strange piece of clothing. Its something that must be unveiled in order to be in synch with western sexuality, or it represents the totality of Islam, as if to be the metonym of an oppressive religion, leaving no space for sexual freedom or movement. Or it becomes a fetish of white men wanting to unveil, to see what’s underneath it and in the process mark off some sort of exotic conquest that they finally managed to check off some list in their imaginary world where Muslim women represents the last frontier of an Orientalist dream of sexuality, a theme that has historical roots way back into the colonial period.

Continue reading

Dating og sånt

Jeg var 13 år og gikk i 8. klasse da vi snakket om det for første gang. Jeg husker at vi satt på gresset og spiste niste på en skoletur, da læreren vår spurte: «Har noen av dere jenter en kjæreste, da?» Hun fortalte at det i denne alderen var normalt å falle for gutter og ganske sunt å ha en kjæreste. Jeg kom hjem og spurte min storesøster om dette stemte. Det gjorde det absolutt ikke.

Slik var denne saken avklart hos meg. Kjæreste, eller tanken på en kjæreste – var galt og noe av det dummeste man kunne finne på. Enda vi var en veldig åpen og liberal familie. Jeg husket at moren min tidligere hadde fortalt meg at forelskelse ikke var noe galt i seg selv, men det er hva man gjør med denne forelskelsen som avgjør om man handler rett eller galt. Husk alltid det sa hun, og det har jeg alltid tatt med meg.

forhold

Jeg mistet moren min i ung alder og det snudde livet opp ned. Det fikk meg til å sette pris på det som virkelig betydde noe, og fikk meg til å hoppe over ting jeg så på som bortkastet tid. Å få seg en kjæreste, var en av de tingene jeg plasserte i boksen «bortkastet tid». Det betydde ikke at jeg aldri falt for noen, men å gjøre noe med det var altså bortkastet tid.
Slik var også venninnegjengen jeg fikk meg etterhvert, litt like som meg. Fokusert på skolen og ellers som fikk datinglivets berg-og-dalbane presset ut av livet.
Continue reading

Den moderne seksualiteten

”Midtøsten trenger en seksuell revolusjon!” utbrøt den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawy i et lengre intervju i det feministiske tidsskriftet Fett. Eltahawy som nylig skrev en bok om hvorfor en slik revolusjon trengs, er en av få markante muslimske stemmer som representerer det noen muslimer vil mene er vestlig-inspirert og moderne syn på seksualitet.

4eda01e4fb74ca170e010b10744fd34e

Det hele startet med Eltahawys omdiskuterte essay i Foreign Policy ”Why Do They Hate Us?”. Essayet handler om seksualmoralen og kvinnesynet i arabiske og/eller muslimske samfunn. Det ble mottatt med blandede reaksjoner. Mange, både blant Eltahawys trosfeller, men også ikke-muslimer fant essayet forfriskende og var enig med hennes samtidsdiagnose av store deler av den muslimske verden. Andre på sin side mente at Eltahawy generaliserte arabiske og/eller muslimske menn for mye.

Continue reading

Pekefingrene

I dag peker storsamfunnet på enkelte muslimske ungdommer og beskylder dem for å underrette seg verdier og påbud som de eldre belærer dem. Den samme ungdommen er de som blant muslimer lempes over forventninger om å være lik de store muslimske skikkelsene i historien – samtidig som de nesten like fort stemples for å mangle kapasitet til det. Ungdommer prøver samtidig å tilpasse seg samfunnet de bor i og det gjør at de havner i en skvis. Alle forventninger som stilles den norske ungdommen er også innenfor radaren.

Gutt eller jente, for en muslimsk 15-åring er dette mye å bære på. Hva er det muslimer gjør for å forenkle ungdommenes byrde? Lar vi alle og enhver kjempe sin kamp, lar alle smi sin egen lykke eller strekker vi ut hender for å sikre muslimenes utvikling i positiv retning?

Pekefingrene

Når man henvender seg til ungdommer er de fulle av spørsmål og leter etter et svar som skal tilfredsstille dem. Det er de grunnleggende spørsmålene, men ved siden av dem har man de kulturelle betingede spørsmålene som er et resultat av hvert ungdoms møte med kulturen de daglig møter. Svarene som ungdommer får på sine spørsmål fra et land utenfor Norge, især Europa, blir derfor ikke noe tilfredsstillende. Det gjør det vanskelig å forstå at man er det beste fra to verdener. Tamina Rauf peker derfor på noe vesentlig i sin artikkel fra tidligere denne måneden: ”…at man ikke kan gi 100% i alt lenger. Det er en utopi tenker kanskje du; en realitet sier jeg.”

Denne følelsen treffer de fleste norske muslimer i ansiktet etter mye strev for å tilfredsstille alt og alle – deriblant seg selv. En ting er å forvente og å hjelpe dem, men dessverre er det blitt slik at man sitter på laurbærene og lar uoppfylte drømmer ta orddrakten på for å skremme fremtidens ungdommer. Hva er så planen? Hvordan kan man bedre dette dystre bildet som tegnes av så å si enhver som tar seg friheten til å skildre norske muslimers hverdag? Continue reading