Helse og forebygging

Vi bor i et samfunn som ønsker oss vel. Derfor blir vi vaksinert fra vi er små mot relativt enkle sykdommer som for ikke så lenge siden tok liv. Vi får regelmessig helsesjekk og tannlegesjekk frem til vi er myndige. Dette for å forebygge visse helseskader man kan få senere i livet.

Dessverre finnes det ikke en kur mot alle sykdommer og symptomer i verden, det er fremveksten av livsstilsykdommer et godt eksempel på. Ved siden av vaksiner mot sykdommer, er også kosthold og aktivitet viktig for å ha en god helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo nylig fast at diabetes har firedoblet seg i løpet av 35 år. Fremveksten skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon, inaktivitet og kosthold. Folkehelserapporten fra 2014 slår fast at enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for diabetes, D-vitaminmangel og psykiske helseplager sammenlignet med etnisk norske.

12968729_10156662799450062_1852771565_n

Psykiske helseplager har fått økt søkelys i offentligheten de siste årene. En god psykisk helse er viktig for at en person skal kunne ha et velfungerende liv. Det er en samlebetegnelse for svært mange ulike milde til svært alvorlige mentale helseplager. Opphavet til psykiske helseplager kan variere og kan blant annet være arvelig eller ha kommet som følge av sosiale forhold. Derfor er tilnærmingen for å behandle symptomene tilpasset personen. Ved for eksempel behandling av sesongavhengig depresjon (SAD) – som oftest kan påvirke en i de mørke vintermånedene november, desember, januar og februar – brukes eksempelvis terapisamtaler, medikamenter, D-vitamintilskudd, lysterapi, trening og reise til varme og solrike strøk for å behandle symptomer.

Blant enkelte muslimske grupper kan tilnærmingen til psykiske helseplager være svært skadelig. Som ved at man antar at symptomer kommer av forbannelse, ulydighet eller guddommelig straff. Metodene for behandling her kan være demonutdrivelse, faste, koran-resitasjon og annet utført av kvakksalvere. Det kommer både av mangel på kunnskap, trangen til å legge skyld på noen andre for utfordringene, men også fordi det er vanskelig i det hele tatt å anerkjenne at en selv eller noen av de nærmeste har psykiske helseplager som må behandles. Så det er en lang vei å gå for å bryte ned tabuene om psykisk helse i disse miljøene.

Dessverre er ikke utfordringene bare knyttet til psykisk helse. Mange muslimer blir opplært til å ta vare på kroppen sin, fordi man vil måtte svare for det på dommens dag. Hvordan man skal ta vare på kroppen er noe helt annet. Det er ikke uvanlig at man kommer borti historier som at mens folk i Vesten døde som fluer under middelalderen på grunn av manglende hygiene, så hadde ikke muslimer utfordringer siden de utførte wudhu (rituell renselse med vann, hvor deler av kroppen renses). I hvor stor utstrekning dette faktisk var tilfellet er en ting, noe annet er hvor relevant det er i våre dager.

En hvilken som helst sykdom kan ikke kureres med honning fordi det er sunnah (religiøst anbefalt), eller ved å ha en sterkere grad av tro. Inaktivitet og dårlig kosthold er dessverre fortsatt utbredt blant enkelte grupper, noe som må adresseres.

Minareten inviterer til en bred diskusjon om helse og forebygging av helseskader. Det finnes mange gode eksempler på tiltak, og det finnes historier som må adresseres ytterligere. Uansett hvilke perspektiv du sitter inne med, så er du hjertelig velkommen med ditt bidrag.

Husk: Det er høyt under taket på Minareten!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *