Daily Archives: September 25, 2016

Ramadanbrev 2016: En korrespondanse mellom Kristian Bjørkelo og Didrik Søderlind

Av: Didrik Søderlind og Kristian Bjørkelo

Under fastemåneden i år bestemte to ikkje-muslimer å faste med muslimer. Resultatet ble følgende korrespondanse. Shoaib Sultan bidrar imidlertid først med en liten introduksjon av de fastende ikke-muslimer:

soderlindbjorkelo

Bilde av: Arnfinn Pettersen

Samtalene med Didrik Søderlind er sjeldent lik samtaler med mine andre venner, forespørslene kan være merkelige, men alltid spennende og lærerike. Før vi går videre så er det kanskje på plass med en kort intro til hvordan jeg kjenner disse herremennene.

Jeg satt som sekretær i Islamks Råd Norge i 2004 da jeg ble kontakt av en som jobbet i Human Etisk Forbund. Han ville ha en samtale med meg om et bokprosjekt og utfordre meg til å skrive om statskirken. Vi møttes og snakket litt om prosjektet, jeg ble fascinert av både prosjektet men også mannen bak.

Didrik er nysgjerrig, intelligent, spørrende og genuint interessert i mennesker og hva som beveger dem. Jeg kjenner ingen andre som er så oppriktig interessert i religion, religiøse mennesker og religiøsitet, og på samme tid selv er så totalt ureligiøs. Ikke god misjonsmark med andre ord, men en spennende samtalepartner man risikerer å lære noe av samtalene med. Didrik ble etterhvert en god venn som jeg har hatt stor nytte av å diskutere og tilbringe tid med.

Kristian ble jeg kjent med gjennom hans elektroniske alterego, Mad Mullah Hastur, en blogg han skrev. Vi møttes «på ordentlig» først mange år senere, da han er bergenser på sin hals og insisterer på å bo et annet sted enn hovedstaden.

Problemet med Kristian, eller det fantastiske med ham, er at man aldri er sikker på om han spøker eller er alvorlig. Det vil si at alt av spøk har en alvorlig undertone, og selv når vi diskuterer alvorlige tema er spøk og latter aldri langt unna. At han er minst like nerdete som meg på mange ulike temaer gjør at vår bromance bare har blomstret. Under all smil og latter skjuler det seg et skarp intellekt som jeg har satt stor pris på å bli bedre kjent med. Både Didrik og Kristian er blant mine nære venner som jeg setter stor pris på.

Prosjektet disse to satte for seg var å faste en uke, hvor de ville møte ulike muslimer gjennom ramadan. Didrik har gjort det før da han fastet noen dager ifjor, mens det var første gang for Kristian. Det å være muslim og leve som det i Norge er en kompleks problemstilling, og man forstår det ikke gjennom en ukes faste. Nettopp det at de møtte ulike muslimer gjennom uken var et annet spennende grep, og i møte mellom mennesker risikerer man alltids mer kunnskap og større forståelse.

Dette gjelder, om noen ikke skulle ha skjønt det, selvsagt begge veier. Når vi snakker om våre to brødre i fasten, jeg synes dedikasjonen var imponerende, prosjektet spennende og tilnærmingen hvor man ikke bare snakker, men også deltar i religiøse ritualer rett og slett fantastisk. Dette var diapraksis, en videreutvikling av dialogen. Jeg er ofte litt forsiktig på slikt fordi jeg mener at man lett kan virke nedlatende når man deltar i religiøse handlinger hos andre, og unngår det i stor grad selv.

Her ble det imidlertid gjort med stor respekt og åpenhet på en veldig flott måte, og jeg opplevde det som et forsøk på å forstå «den andre» som det bare er å applaudere. Jeg er spent på hvordan ramadanprosjektet blir neste år, og håper vi møtes over et iftar-måltid.

Continue reading