Qur’an og vitenskap – to forskjellige standpunkt

Av: Vegar Y. Jørgenstuen

Muslimer snakker ofte mellom seg selv om vers i Qur’an som er bevis på at dette er Guds åpenbaring basert på hvor godt versene stemmer med forskernes beslutninger og konklusjoner. Fakta er at om du basert din iman, din tro, på hvorvidt Qur’an stemmer med hva vitenskapsmenn har kommet frem til, så er grunnlaget for din iman feil. Hvordan kan jeg si det? Jo fordi vitenskapsmenn, eller kvinner for den saks skyld, er ikke annet enn mennesker og vi vet at mennesker feiler. Gjennom historien har forskere sagt noe og mennesker har trodd på det fordi de har ansett forskerne som høyere begavet eller “smartere” enn dem selv.  Sannheten er at en smart person er ikke han som klarer å lage de mest avanserte elektroniske duppedittene, men en smart person er han som har evnen til å tenke logisk og fornuftig. Vi vet jo at forskere har tatt feil før, og de vil fortsette å ta feil. Så å basere vers fra Qur’an som kan virke som de er i samsvar med hva vitenskapmenn har sagt, bør ikke være grunnlaget for din tro.

14797339_10157503622270062_421102814_n

Jeg er ikke uenig i at Qur’an har mange vers som faktisk treffer veldig godt med hva forskerne har funnet ut med tiden. Vi bør ikke bli overrasket over dette ettersom vi tror at det er Guds åpenbaring til oss. Så det er ingen overraskelse at ord som har blitt nevnt i denne åpenbaringen stemmer med hva vi klarer å finne ut angående naturens eksistens. Ofte vil muslimer overdrive og lete etter andre vers som stemmer med vitenskapen, for å så begynne å mistolke vers ut i fra deres manglende kunnskap om versenes mening slik det har blir forklart av lærde som faktisk forstår de arabiske versene bedre enn oss. Dette gjør de kun fordi de har begynt å basere deres iman på hvor godt Qur’an og vitenskap går sammen!


Hva om vi har et vers fra Qur’an som stemmer ganske godt med forskernes beslutning om en sak, og vi tenker “SubhanAllah, dette verset er definitivt fra skaperen av universet” og det føles som om vår iman blir høyere på dette grunnlaget, så noen år senere tar forskerne en helomvending og sier de tok helt feil og at det faktisk var motsatt! Forskning baserer seg mye på teori, eksperiment og observasjon som igjen fører til en konklusjon. De tror kun på det de ser med øynene, men hva om det finnes ting vi absolutt ikke kan se, høre eller føle, men det er der? Dette kan vi jo ikke vite noe om dersom vi baserer vår oppfattelse av livet kun på det vi kan observere.

Mange i dag tror blindt på hva forskere sier og stoler blindt på hva det står de har sagt i media. Om en forsker har sagt ifølge media at dinoasurer vil komme tilbake etter at neste istid er over, så vil mange tro på det, fordi han er jo forsker. Forskere har jo besluttet også at de første menneskene kom fra Afrika, eller Midtøsten, basert på hvor gamle sporene de har funnet etter homo-sapiens er. Hva med de virkelig første menneskene som det ikke finnes noe spor av? Kanskje tråkket de første menneskene rundt i Kina eller India for alt vi vet. Hvorfor må vi tro på dette fordi forskerne fant eldgamle spor etter mennesker i f.eks Afrika, så er konklusjonen at det er der de første menneskene befant seg? Vi må tenke lengre enn som så…

Så hva skal vi basere vår tro på? Vi sier vi tror på Allah og at Muhammed, fred være med han, er den siste profet, men likevel ser vi etter andre grunnlag å basere islam på. Spørsmålet vi må stille oss da er “Hvem er Allah egentlig?” Vi sier Han er Gud, Skaperen av alt som er, det vi kan se og det vi ikke kan se, det er når vi virkelig går i dybden i dette spørsmålet vi finner grunnlaget til vår tro. Fordi begrepet “Gud” kan forstås forskjellig fra menneske til menneske. Kunnskapen om Ar Rahman (den barmhjertige) er selve essensen og grunnsteinen i vår tro. Å studere Aqeedah (tro) er kanskje det viktigste en muslim kan studere for å miste all sin tvil om Skaperens natur.  Hvor stammer denne troen på en uskapt Skaper fra for oss i dag? Den stammer fra Qur’an. Av denne grunn blir det enkelt å tenke seg til at Qur’an er Skaperens åpenbaring til menneskeheten og derfor må vi ikke ha vitenskapen til å bekrefte at denne boken er fra en høyere kilde.

På dette grunnlaget vil vi også akseptere alt annet som står i Quran som Guds åpenbaring til oss. Det blir helt feil å være helt enig i Skaperens beskrivelse av seg selv i sin bok, men å fornekte andre ting som står i denne boken, når det er denne boken som gir den mest logiske og fornuftigste forklaringen på all eksistens. Å ha kjennskap til vitenskap og forskning, eller å selv forske på ting er ikke islamstridig, men det er når man trenger bevis fra vitenskap og forskning for å tro på Qur’an at man har feil grunnlag for sin Iman.

Vegar Y. Jørgenstuen er skribent og medlem av Minaretens Forsamling.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *