Religionstolkning i likestillingskampen

Av: Umar Ashraf

At muslimer kjenner seg igjen i verdier som innbyggere i vestlige land så stolt proklamerer som sine, er vanskelig for noen å fordøye. Likestilling, og kvinners rettigheter i Islam er et av de mest debatterte temaene også i den norske samfunnsdebatten. Vi ser til stadighet en stigmatisering i norske medier av muslimske kvinner som undertrykkede, mens muslimske menn er motpolen til dette, nemlig undertrykkerne.

220px-plate8cx

I mange muslimske hjem verden over, er verdier som likestilling helt naturlig. Det er derfor heller ikke så rart at de fleste muslimer trives så godt i Norge, verdens sjette mest islamske land. Og da snakker vi om religionens verdier og idealer, sett i kontekst av styresett og samfunnsstruktur. Mange av de viktigste frihetsverdiene vi har i Norge praktiseres også i mange muslimske hjem. Det er gjerne de muslimene du ikke finner i mediene og i norsk offentlighet. Men derimot møter du dem i norsk arbeidsliv, i hverdagen. De lever et normalt liv, langt bortenfor den lille boblen av spissformuleringer kalt norske medier, som mange av våre politikere, samfunnsdebattanter og opinionsledere sverger til å være en korrekt avspeiling av samfunnet.

Så er det nå slik, at det er så mange selverklærte eksperter i både muslimske miljøer men også i norsk offentlighet om kvinners rettigheter (rettere sagt mangelen av dem) i Islam. En av de mest repeterte argumentasjonene blant såkalte «eksperter» er menns overlegne valgfrihet når det kommer til ekteskap.

I dette innlegget ønsker jeg å fokusere på to veldig ofte debatterte tolkningsspørsmål innen Islam. For det er jo nettopp det som er avgjørende for variert praksis av Islam, nemlig tolkning.

Det første tolkningsspørsmålet, er spørsmålet om at menn er tillatt fire koner i Islam. Her er det ekstremt viktig å forstå verdensbildet i den tid koranen ble nedfelt i tekst. John Louis Esposito er en amerikansk professor i International Affairs og islamske studier ved Georgetown University i Washington DC. Hans tolkning visker bort tvilen om det mange definerer som kvinnediskriminering og forskjellsbehandling innen Islam. Ifølge Esposito, «tillater Koranen en mann å gifte seg med opptil fire koner, forutsatt at han kan støtte og behandle dem alle likt. Muslimer anser dette som en praksis som styrker kvinners status og familielivet. Praksisen dempet også ubegrenset flerkoneri, for det siktet mot å sikre velferd for single kvinner og enker i et samfunn der den mannlige befolkningen ble betydelig svekket av krigføring (John Esposito: Islam: The straight path, s.97).»

Den britiske religionsforfatteren og kommentatoren Karen Armstrong forklarer mye av det samme i sin bok, Muhammad: A Western Attempt to Understand Islam (s.191). Hun sier: «Vi må se regelen om polygami i sammenheng. I syvende århundres Arabia, da en mann kunne ha så mange koner som han ønsket, var fire en begrensning, ikke en lisens til ny undertrykkelse»

Noen mennesker antar at på grunn av denne regelen vil de fleste muslimske menn ha fire koner. Men Ira Zep Jr. påpeker, «mindre enn 2% av muslimske ekteskap er polygame» (A Muslim Primer, s.180).

Det andre tolkningsspørsmålet, er sterkt tilknyttet en debatt som har foregått i norske medier i lang tid. Spørsmålet dreier seg om hvorfor menn kan gifte seg med kvinner som tilhører hvilken som helst av de tre store abrahamittiske religionene, mens kvinner kun kan gifte seg med muslimer.

Ekteskap er tillatt for en mann, med kvinner som er enten muslimske eller som tilhører «People of the Book». For kvinner, er ekteskap med jøder, Sabians og kristne, eller andre religioner antatt forbudt; de har bare lov til å gifte seg med muslimer sies det. Men det er ikke noe uttrykkelig forbud i Koranen eller andre steder om at en muslimsk kvinne ikke kan gifte seg med en mann som tilhører «People of the Book». Men det store flertallet av muslimske jurister hevdet at siden uttrykkelig tillatelse ble gitt til menn, impliserer dette til at det må være forbudt for kvinner å gjøre det samme. Islamske jurister og imamer som ikke er enig i denne tolkningen er i dag i stor grad økende.

Til tross for denne utbredte tolkningen av Islam, ser vi både patriarkalske samfunn som utøver forskjellsbehandling, kvinneundertrykkelse, eller annen hykleri i Islams navn. Samtidig har vi selv i norsk medieoffentlighet kjente samfunnsdebattanter som legitimerer patriarkalske tolkninger som den rette. De skriker av full hals at det er den konservative tolkningen som er den rette. Og dermed er kjernen til likestillingsproblemet Islam. Det stemmer så klart til deres verdensbilde av at religion er roten til alt vondt. I dette ignorer de selvfølgelig hvordan selv et sekulært land som Norge ikke er et enestående likestilt land. Vi er har for lengst klart å skille stat og religion, men glasstaket ser ikke ut til å bli borte.  Det er nok i en stor grad norske hvite ateistiske menn, bedre kjent som «gutteklubben grei» som opprettholder denne diskrimineringen,

Gitt argumentasjonen ovenfor, er det nærmest gitt at likestillingskampen i muslimske miljøer ikke har en reell rot i religionens lære. Tross dette er det også en gitt en sannhet at religionen misbrukes for å berettige undertrykkelse og forskjellbehandling. I likestillingskampen blant muslimske miljøer, er det derfor viktig at vi i tillegg til å diskutere samfunn og kultur, også utfordrer konservative muslimer, og islamkritiske stemmer på sin tolkning.

Umar Ashraf er samfunnsdebattant og medlem av Minaretens forsamling, han tweeter på @UmarA5

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *