Økonomisk likhet eller ulikhet

Av: Syed Misam Hussain

«Gud bestemmer vedrørende deres barn: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel … Dette er en forordning fra Gud. Gud vet, er vis.» (Koranen, Surah 4, Ayat 11)

artists-impressions-of-lady-justice_statue_on_the_old_bailey_london

Økonomisk likhet mellom mann og kvinne, blir fremstilt som et grunnleggende element for like rettigheter og rettferdig fordeling. Og det er det ingen tvil om, samfunnet er best tjent med akkurat dette, basert på forskning. Verset jeg har sitert overfor er hentet fra muslimenes hellige bok, Koranen. Akademikere og debattanter fra ulike bakgrunner, kritiserer ofte Islam for en skeiv økonomisk fordeling mellom mann og kvinne basert på det overnevnte verset. Men dersom kvinnen og mannen hadde arvet like mye som mannen, ville det fortsatt vært rettferdig, sett i forhold til islamske leveregler?

Dette verset trenger selvfølgelig sin kontekst, for å kunne videre analyseres i dybden. Å ta et vers ut av sin kontekst, sin samtid, historiske relevans, sammenheng og lignende faktorer, kan bidra til å ikke oppnå den fulle dybden av analysen, som jeg ønsker å oppnå. Jeg er ingen akademiker, men det inntrykket jeg sitter igjen med er at økonomiske rettigheter og plikter kan fordeles likt i forhold til islamske regler.

I Islam er det mannen som bærer alle økonomiske plikter og kostnader, og det finnes svært få unntak for denne regelen. En mann skal bistå økonomisk for sin familie, kone, eventuelle barn, og fjerne slektninger (dersom dette viser seg nødvendig). Dette betyr alt fra klær, bolig, medisinske utgifter, mat, og eventuelt andre ting, tilfaller mannens ansvar. Det fremkommer i ekstremt sjeldne tilfeller, at kvinnen er den som bærer økonomiske forpliktelser overfor andre. Kvinnen har bare (kun ved svært få unntak) økonomiske forpliktelser overfor seg selv, som i bunn og grunn betyr at kvinnen ikke har økonomiske forpliktelser. Dette er en av grunnene til at arvefordelingen mellom mann og kvinne kan virke tallmessig skeiv, men relativt likt sett i kontekst av både verset og islamske leveregler. Dersom man ser arvereglene sett i forhold til hvem som bærer de økonomiske forpliktelsene, ser man det som rimelig at mannen får mer, ettersom han er pliktig til å bruke mer på andre først, før han har tillatelse til å bruke pengene på seg selv.

Ved første øyekast kan det virke som om verset bidrar til en skeiv arvefordeling overfor kvinnen, men etter mitt inntrykk, og etter en nødvendig kontekstualisering, bidrar det til å skape en balansegang i en situasjon, hvor mannen bærer de økonomiske forpliktelsene.

Syed Misam Hussain, studerer Midtøsten studier med arabisk ved UiO og er leder for Minaretens Skribentkomite.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *