Author Archives: Minareten

LEDER: Metoo-bølgen

Da den amerikanske skuespillerinnen Alyssa Milano gjenopplivet hashtaggen #metoo i oktober 2017 – var det nok få som trodde at det skulle bli så dominerende tema i offentligheten. Metoo-kampanjen har igjen satt debatten om seksuell trakassering, maktmisbruk og overgrep i offentlig søkelys i mange samfunn. Det mange ikke vet er at selve hashtaggen er fra 2006. Det var den afrikansk-amerikanske kvinnen Tarana Bruke som først var ute med å bruke denne hashtaggen på MySpace. Men som i de fleste kampanjer må det en kjendis til for å skape blest rundt noe.

Metoo-kampanjen har sendt inn sjokkbølger særlig i kulturlivet og politikken. Da det i høst kom ut en del grove historier om den innflytelsesrike amerikanske produsenten Harvey Weinstein begynte #metoo for fullt i verdens største filmbransje: Hollywood. Per dags dato sliter Weinsteins tidligere selskap økonomisk som han drev med sin broren.

Så, metoo er ikke bare en kampanje på sosiale medier, men det har også reelle konsekvenser. I Norge har #metoo tatt tak i maktmisbruk og seksuell trakassering i politiske miljøer. Nestleder i Ap, Trond Giske, tidligere Unge Høyre leder Kristian Tonning Riise og FrPs Ulf Leirstein er noen få eksempler på politikere som har blitt avslørt av varslere under denne kampanjen.

I Norge kom også mange kvinner fra forskjellige bransjer og sektorer i samfunnet ut og uttalte seg om sine erfaringer med seksuell trakassering i arbeidslivet. Med hashtaggene #nårmusikkenstilner, #utentaushetsplikt,# ikketilforhandling og #stilleforopptak for å nevne noen få eksempler har hundrevis av kvinnelige skuespillere, musikere, fagforeningsfolk og helsepersonell tatt oppgjør med ukulturen som herjer i deres respektive bransjer. Metoo-kampanjen har for mange kvinner blitt en ventil som er nødvendig. Men det er også bakside ved alt dette her: Anonymiteten forteller oss noe om hvor lite samfunnet tar seksuell trakassering på alvor når mange av de som varsler er anonyme og bekymret for å ta opp trakassering som til tider også kan være kriminell og ikke bare uønsket atferd eller uetisk som en del politikere og samfunnsdebattanter kaller det.

Metoo har også nådd fram til religiøse miljøer og hashtaggen #mosquemetoo har vært populær i deler av den muslimske verden. I tillegg til voldtektssaken mot den kjente filosofen og Oxford-professoren Tariq Ramadan så har #metoo også blitt satt på den muslimske dagsorden. Spørsmålet om maktmisbruk blir mer aktuelt når man skal se på religiøse miljøer hvor noen få menn har stor innflytelse og maktposisjon. I kristne miljøer har #churchmetoo slått an. Mens noen jøder og hinduer har etterspurt #synagoguetoo og #templetoo. Alle disse hashtaggene viser hvordan denne typen problematikk gjennomsyrer hele samfunnet.

Går #metoo for langt eller kanskje ikke langt nok? Trenger man ikke mer enn virale kampanjer for å bekjempe seksuell trakassering og maktmisbruk? Hvor ble det av de politiske løsningene? Er det et problem med digital gapestokk som noen mener eller er dette bare et forsøk på avsporing? Hvor ble det av de mannlige metoo-ofrene? Vi inviterer deg til å skrive om disse og mange andre spørsmål.

Vi inviterer til en spennende debatt om et tema som har siste månedene skapt stort engasjement. Vi ønsker at du deler dine tanker med oss og er velkommen til å sende dine bidrag til minareten@minareten.no.

Og husk, det er høyt under taket hos Minareten!

 

LEDER 4/17- SHARIA

Muslimer og Islam i Norge blir stadig mer og mer et kontroversielt tema. Attpåtil så kontroversielt at 20% ikke ønsker å ha muslim som nabo, ifølge en studie av gjort av Holocaust-senteret.  Samme studie viser at 30% av de spurte mener at muslimer ønsker å ta over Europa, og halvparten at muslimer selv har skyld for økende muslimhets.

Er det såpass mange nordmenn som drar både vanlige muslimer, og de med ekstreme holdninger, under en kam? Når det har oppstått et såpass sterkt fiendebilde mot muslimer generelt, minker rommet for å kunne diskutere de underliggende kontroversielle temaene som for eksempel Sharia. Dette er en av årsakene til at vi ønsker å dra i gang denne debatten som årets siste debatt.

Den andre grunnen er at det er et behov for å diskutere dette også blant muslimer i Norge. Slik vi ser det har denne diskusjonen lenge vært en mangelvare, og muslimer har selv et diffust forhold til Sharia. Når man har et diffust forhold til teologi, tror vi at man er mer sårbar for å kunne la seg bli påvirket av populistiske religiøse ledere.

Diskusjonen vi ønsker å sette i gang er altså to-delt: Det ene handler om hva slags forhold storsamfunnet har til konseptet Sharia, og hvor mye det forholdet faktisk er basert på kunnskap.

Den andre delen handler om hvilket forhold muslimer har til Sharia. Er muslimer for godtroende ovenfor enkelte lærde, som får lov til å diktere deres tro til å kunne underbygge sin egen makt? Kan muslimer aktivt ta et eierskap til Sharia, og ikke minst Sharia i Norge? Eller er det kanskje bare de lærde som har kvalifikasjonene til å kunne diskutere dette? Og ikke minst, hva er Sharia for de forskjellige retningene?

Vi inviterer til en spennende debatt om et tema som skaper kontroverser, motpoler men som ikke blir godt nok dekket i dybden. Ønsker du å dele dine tanker med oss er du velkommen til å sende dine bidrag til minareten@minareten.no.

Og husk, det er høyt under taket hos Minareten.

Umyndiggjort på grunn av religiøs tilhørighet

Yasir Fawzi (30), Imam

Jeg har skrevet om den påståtte straffen for frafall fra islam ved flere anledninger i nasjonale og lokale aviser og flere nettsteder. Disse innleggene har jeg selvfølgelig delt på diverse forumer på Facebook. Der har innleggene mine som oftest blitt totalt umyndiggjort på grunn av min religiøse bakgrunn.

Jeg setter Koranen over annen islamsk litteratur, og har denne boken som målestokk for å fastslå troverdigheten av Hadith. Hittil har jeg regnet med at andre muslimer også forholder seg til samme prinsipp. Hver gang jeg har debattert dette emnet med dem har jeg alltid begynt med å legge frem bevis fra Koranen for at islam er for full religionsfrihet. I tillegg har jeg også bevist at selv om frafall nevnes flere ganger i Koranen, nevnes det (utrolig nok) ingen straff som menneskene er pålagt å utføre på de frafalne.

«Alle handlinger i islam skal gjøres for å oppnå Guds velbehag»

Jeg har hatt lange diskusjoner med dannede konservative muslimer, som ikke har klart å legge frem et eneste tydelig koranvers som beviser at frafall skal straffes av menneskene. Det jeg heller har blitt servert er noen tafsir (tolkninger) av vers. Andre som har støttet straff for frafall har ment at man heller bør forstå Koranen i lys av Hadith, og dermed indirekte sagt at den ikke skal forstås i lys av andre koranvers. De samme personene argumenterer også at siden alle de obligatoriske bønnene eller Mahdiens komme (endetidshelt) ifølge dem ikke står nevnt i Koranen, må man følge læren i Hadith.

Problemet med dette argumentet er at verken de obligatoriske bønnene eller Mahdiens komme går imot noen koranvers. Det gjør imidlertid straffen for frafall, som går imot alle koranversene som omhandler religionsfrihet. Dessuten reduserer det menneskene til hyklere, når de ikke fritt kan velge hva de vil tro på.

Alle handlinger i islam skal gjøres for å oppnå Guds velbehag. Folk som egentlig har mistet troen på islam, men må forbli muslimer på grunn av frykten for andre mennesker, må i tillegg til en type avgudsdyrkelse, også leve som muslimer for de menneskene de frykter. De vil nok bli belønnet for å ha gjennomgått undertrykkelse, men kan man si at Gud vil belønne dem for deres islamske
handlinger?

Man kan heller ikke se bort ifra at straff for frafall også skremmer potensielle konvertitter vekk fra islam. Selv om man setter Hadith over Koranen tjener det uansett ikke saken til de som kjemper for å straffe de frafalne. Det er nemlig slik at de aller fleste Hadith er i samsvar med Koranen. Med andre ord finnes det flere sikrere Hadith som støtter Koranens lære om frafall enn de som motsier den.

Allikevel har jeg erfart at de som ønsker å holde fast ved det de har vokst opp med, tviholder på visse beretninger fra blant annet kalifen Abu Bakrs tid, som de bruker for å rettferdiggjøre straff for frafall. De såkalte “ridda-krigene” som Abu Bakr kjempet, var ikke fordi folk hadde forlatt islam. Ja, de menneskene hadde forlatt islam. Men bekjempelsen deres skyldtes deres alvorlige forbrytelser, ikke deres frafall fra islam. Det er altså navnet ridda-krigene (frafall-krigene) som er årsaken til misforståelsen blant muslimer i senere tid.

Slike misforståelser har ført til at lignende argumenter også har blitt brukt for å forsvare drap på vantro og folk som erklærer seg selv for profeter. Alle steder der Koranen snakker om å drepe eller krige mot vantro, er det snakk om krigssituasjoner der de vantro selv først hadde tatt opp sverdet for å utslette muslimene. Siden de i tillegg til sine forbrytelser, også bestandig var vantro, har Koranen enkelt og greit omtalt dem som vantro. Samtidig har den også har gjort unntak for de fredelige vantro.

Når det gjelder bekjempelsen av Musailamah Kazzab, så var hans profeterklæring en ubetydelig detalj. Det var på ingen måte årsaken til hans bekjempelse. Ellers hadde han blitt drept på Profetens ﷺ  tid.

Alle som hadde begått såpass alvorlige forbrytelser mot muslimene at de fortjente straff, ble benådet hvis de ble muslimer. Dette var simpelthen fordi hensikten aldri var å straffe folk. Deres kriminelle handlinger ble sett på som gjerninger utført i uvitenhet. Når de nå hadde blitt muslimer, ble de ikke ansett som noen trussel mot muslimene lenger, og Profeten ﷺ tilga dem for deres tidligere forbrytelser, samme hvor grusomme de var. Å misbruke denne nåden, for å så forsvare tvangskonvertering er å snu ting helt på hodet.

Hazrat Mirza Tahir Ahmad holdt en lang tale på urdu i 1986 hvor han tok for seg alle argumentene for og imot straff for frafall i islam. Senere ble talen hans oversatt og gitt ut i bokform med tittelen The Truth About The Alleged Punishment for Apostasy in Islam. Denne boken anbefales på det sterkeste da jeg ikke har kommet over noen mer omfattende bok på dette temaet.

Foto: Torbjørn Witzøe/Fædrelandsvennen

 

 

En legitimert forfølgelse

Shan Mohammed (22), Leder i Minareten

Å kaste seg inn i blasfemidebatten er å be om å bli beskyldt for blasfemi, “religiøs liberalisme” og erklært frafallen. Det er et svært betent tema som aldri kan få nok oppmerksomhet. Forsvarere av blasfemilovene er med på å legitimere forfølgelse av religiøse, etniske og politiske minoriteter. De er i fornektelse om det faktum at lovene faller på sin egen urimelighet både i og utenfor religionens rammer.

«Blasfemilovene bunner i strukturelle samfunnsproblemer, og drives frem av sekteriske skillelinjer»

Frem til 2011 ratifiserte FN en kampanje som skulle beskytte religioner mot hån og latterliggjøring. Lovene fortsetter å eksistere i mange land rundt om i verden, enten i juridisk form eller som normgivende. Islamofobe og/eller antisemittiske miljøer er et gode eksempler på dette.

Blasfemilovene bunner i strukturelle samfunnsproblemer, og drives frem av sekteriske skillelinjer som blir forsterket. De gir utrykk for en selektiv moral og etikk hos majoritetsbefolkningen, hvor andre livssyn blir behandlet som mindre verdt. En åpenbar konsekvens er en sterk begrensing av ytringsfrihet, som også bidrar til at institusjoner og religiøse ledere blir skjermet for legitim og nødvendig kritikk. Hån av minoritetsreligioner blir i stor grad akseptert, imens hån av majoritetsreligionen blir slått ned på uten nåde I land der det er dødsstraff for blasfemi fungerer loven som en oppfordring om å ta loven i egne hender.

I Pakistan, som har dødsstraff for blasfemi, har 52% av blasfemisakene vært registrert mot minoriteter som totalt utgjør 4% av befolkningen. Denne ubalansen i statistikken er tydelig bevis på den massive forfølgelsen av minoriteter blasfemiloven fører til. Hvis man legger denne opplysningen sammen med overnevnte problemer i håndhevelse av loven så vil enhver forstå den massive urettferdigheten denne loven er i seg selv.

Men for mange muslimer er det fortsatt vanskelig å akseptere fordi blasfemiloven blir sett på som en sentral del av religionen. Det finnes et stort konsensus rundt dette ståstedet blant mange anerkjente og respekterte lærde. Denne konsensusen har gjort at selv motstand mot blasfemiloven blir regnet som blasfemi. På bakgrunn av den store konsensusen blir ståstedet nærmest aldri utfordret. Men, ikke overraskende, så finnes det teologisk begrunnelse for at blasfemilovene ikke har noen plass i Islam.

«Det finnes flere vers i koranen som adresserer blasfemi»

Det finnes flere vers i koranen som adresserer blasfemi. Istedenfor å sitere hvert vers referer jeg til vers nummer så får de interesserte selv verifisere med sine foretrukne oversettelser. (Quran 4:140), (Quran 28:55), (Quran 7:199), (Quran 7:199), (Quran 73:10). Det er utallige flere eksempler, og alle gjenspeiler samme budskap om ikkevold og selvbeherskelse. Tolkningen til grunnleggeren av en av lovsskolene i Islam, Imam Abu-Hanifa, er også den at blasfemi ikke kan straffes med døden hverken for muslimer og ikke-muslimer.

Forfølgelse av minoriteter skjer overalt i verden, og forfølgelsen bygger på de samme prinsippene de fleste steder. Da jøder ble forfulgt under Nazi-Tyskland ble de først fremmedgjort, deretter fiendtliggjort og til slutt kriminalisert. Fortsatt den dag i dag er demonisering den viktigste ingrediensen i forfølgelse av minoriteter. Gjennom motstand av sekularisme og vern om religiøse institusjoner opprettholder man strukturene som gjør at religiøse fiendtligheter kan fortsette å eksistere. Og det er nettopp denne motstanden og dette vernet som er blasfemiloven i et nøtteskall. Når det er hverken begrunnelse for disse lovene i religionen, eller utenfor, så er det ingenting som taler for deres eksistens. Og både lovene i seg selv og ideologien de representerer må fordømmes og motarbeides.

 

LEDER 3/17 – Islam og apostasi – Lov eller ikke lov?

En av de mest kontroversielle sidene ved islam-debatten er apostasi og etterfølgende dødsstraff. Det er et allment akseptert prinsipp blant både skriftlærde og koranfortolkere at det er valgfrihet i koranen. Spørsmålet er hva valg- og trosfrihet innebærer og hvilke grenser det har. Valg defineres i norske ordbøker som det å foretrekke noe framfor noe annet og det å ha muligheten til å velge uten tvang kan sies å være frihetsaspektet ved et slikt valg. Flere viser til Surah 109, vers 6 og Surah 2, vers 256 for å understreke at en slik frihet kommer til uttrykk i koranen.

Samtidig ser vi blant den klassiske gruppen av lærde, lovskoler og korantolkere at frafall (det å forlate religionen) innebærer dødsstraff. Denne tosidigheten forvirrer unge muslimer. Hvordan kan det snakkes om Guds ord, og om aksept av Guds budskap uten frihet til å også se bort fra den? En letende sjel som er på søken kan fort finne det som et paradoks. I øyeblikket av overbevisning må en også godta at det er ingen vei tilbake. Internt innenfor muslimske retninger eller lærde er det også store paradokser med stort meningsmangfold. Profeten Muhammeds ord blir trukket frem for å legitimere dødsstraff for de som har forlatt religionen, likevel er det ikke dokumentert at han selv praktiserte en slik straff for de frafalne i sin egen tid. Hva skjer da med koranversene som legger vekt på valgfriheten? Innunder dette er det flere aspekter som er interessante og uten tvil svært paradoksale.

Enkelte vil også spørre seg om hvor friheten er, når mennesker ser på det som sin oppgave å straffe hverandre på vegne av Gud. De fleste muslimer i dag er født inn i troen. Takhøyden for å diskutere kjernesaker innenfor virker for enkelte lavere i dag enn før, da sahaba (Profetens følgesvenner) tok flittig kontakt med hverandre for å” fornye ens tro”. Det er også mulig å finne svært mange diskusjoner med motstridende argumenter i samme gruppe mot datidens Kalifer, uten at de ble betegnet som apostater.

Vi lever i en global verden hvor en ikke kan skjerme seg og sine barn mot ulike ideer, deriblant religionskritikk. Barn og unge i en kritisk fase med identitet og spørsmål rundt dette, stiller seg spørrende til om disse spørsmål kan besvares eller ikke. Utfordringen for foreldregenerasjonen er at de ikke er fullt så oppdaterte på de harde og kritiske debattene. Derfor er det veldig enkelt for en del å si at man ikke bør tenke slik, uten heller å begrunne hvorfor. Uten en fruktbar diskusjon om tematikken, oppstår det både forvirring, og manglende tilfredsstillelse som i enkelte tilfeller kan øke tilbøyelighet for de mer” enkle” svarene som oftest tilbys av miljøer med restriksjoner på tankefrihet. Hvordan kan en forene det å leve i en moderne verden samtidig som en aksepterer at en kan undre, skifte tro, både vekk og til Islam?

Vi i Minareten inviterer til en debatt om Islam og apostasi. Fra august og frem til slutten av september inviterer vi alle til en diskusjon rundt dette kvartalstemaet. Vi setter pris på alle skriftlige bidrag. Send til minareten@minareten.com ellers ta kontakt med oss via vår facebook side. Og husk: Det er høyt under taket på minareten.

ANNONSE: Minareten søker web utvikler

Stillingsbeskrivelse: Webutvikler
Omfang: Deltid
Oppstartdato: Etter avtale, snarest
Frist: Søknader behandles fortløpende

Minareten søker etter en engasjert og motivert Webutvikler for videreutvikling av våre nettsider.

Hva er Minareten?
Minareten er en ideologisk nøytral plattform som jobber for en bedre samfunnsdebatt i Norge. Vi tar utgangspunkt i muslimer i Norge, og ønsker å oppmuntre til både intern og ekstern debatt med stor takhøyde. Hva betyr dette? Dette betyr at vi ønsker å vise bredden i Islam, og ikke minst hva det innebærer å være muslim.

Minareten søker nå etter en webutvikler som har erfaring med webutvikling og ser etter en spennende utfordring. Vi kan love et stort handlingsrom og muligheten til å kunne utfolde sin kreativitet. I samarbeid med vårt team vil du få ansvaret for å bygge en nettside som en viktig del av vår kjerneaktivitet.

Stillingen er frivillig og ikke honorert.
Har du lyst til å være med å utvikle nettsiden vår? Vi søker etter kandidater med følgende ferdigheter:

• Har tekniske og digitale ferdigheter (web teknologi som PHP, HTML5, CSS/SASS og JavaScript)
• Er godt kjent med koding i WordPress
• Er interessert i brukeropplevelse og brukerengasjement
• Har kompetanse og erfaring med koding av digitale løsninger
• Liker å jobbe i team
• Fordel med kjennskap til Google Analytics og søkemotoroptimalisering (SEO)

Som person er du
• Er uredd, kreativ og sosial
• Ønsker varierte arbeidsoppgaver og ansvar
• Samarbeidsvillig og positiv
Vi tilbyr
• Ungt arbeidsmiljø
• Spennende arbeidsoppgaver
• Erfaring med ledelse av web prosjekt
• Attest og porteføljebygging
• Kompetansebyggende
Har du spørsmål angående stillingen, ikke nøl med å ta kontakt!
Søknad og CV sendes til minareten@minareten.no

Mail: minareten@minareten.no
Telefon: 93 06 40 07

min

LEDER 2/17 – Muslimer og vesten – et konfliktfylt eller harmonisk forhold?

Vi er i en tid hvor høyreekstremisme og populisme er på fremmarsj i Vesten og de som blir betegnet som høyrepopulister markerer seg på meningsmålingene. Flere mener dette reiser flere spørsmål. Har muslimene et betent forhold til Vesten? Passer muslimene inn i Europa? Blir muslimer og andre minoriteter brukt som valgkampmateriale for å vinne til seg stemmer blant politikere?

17858640_10209240455228081_2048624040_o

I Nederland har høyrepopulisten, Geert Wilders, tatt til orde for å forby koranen, stenge moskeer, og kalt nederlendere med marokkansk opprinnelse for avskum. Han har bygget store deler av sin valgkamp på en identitetspolitikk som har skapt et klart skille mellom det såkalte «oss» og «dem». Det har ført til at han har gjort det godt på både meningsmålinger og valg, avhengig av hvordan man velger å se på resultatet. Mange mennesker og aktivister har tatt til orde for å forsvare slike utspill, mens andre har stått opp imot slike polariserende uttalelser. I Frankrike har Marine Le Pen og i Tyskland har Frauke Petry, kommet med tilsvarende uttalelser som Geert Wilders. Hva gjør dette med muslimene? Blir de stilt i et ultimatum, hvor de må forkaste sin identitet for å bli akseptert blant majoriteten? Overvurderer vi skaden som høyrepopulister kan komme med?

Continue reading

Patriarkalske spor i en feministisk religion

Islam var den første religionen som systematisk styrket kvinner og ga dem rettigheter. Når kvinnen ble sett på som et objekt som skulle underordne mannen. Likevel sitter mange muslimer med den oppfatningen at feminisme er noe vestlig og dermed ikke hører hjemme i islam. Før islam innførte likestilling og kvinnerettigheter, var det ikke noe konsept der kvinnen ble sett på som et individuelt menneske med like rettigheter som hun kunne ta i bruk med verdighet.

Det er et stor sprik mellom de ulike feministene, men feminisme defineres som et konsept,  der kvinners stilling blir styrket med fullverdige rettigheter og der kvinnen blir sett på som et fullverdig Individ. Islam var tidlig ute med å gi kvinner rettigheter mens det først var rundt 1930 at kvinnens status som et selvstendig individ ble anerkjent i Vesten, til tross for dette ser vi i dag at patriarkalisme fortsatt styrer i mange samfunn og kulturer.

Muslimske kvinner har ifølge islam fullt opp med rettigheter, rett til en tydelig fri identitet, status som et selvstendig individ likevel blir mange undertrykt og behandlet som objekter. De blir kalt for dårlige rollemodeller når de erklærer seg feminister. Patriarkalske samfunn og imperialisme er to faktorer som spiller en stor rolle her.

16117181_720831848091333_1742578527_n

Imperialisme defineres som å ta over, f.eks. når en stat forsøker å underlegge seg andre stater eller samfunn for å forme dem i henhold til eget samfunnsbilde, ofte med en ideologisk eller religiøs hensikt og inspirasjon bak  dette kalles for imperialistisk politikk. Skepsisen til feminisme kan ligge i nettopp dette, da mange allerede sitter med den oppfatningen at feminisme har vestlig opphav. Dermed frykter de som er skeptiske at feminisme skal ta over og gjøre om deres egne verdier. Det litt ironiske her er at enkelte av de  muslimske mennene som frykter at feminisme skal ta over og forandre deres verdier, ofte er en del av patriarkatet og kvinneundertrykkingen selv.
Continue reading

Islam vs patriarkatet

Av: Mahira Karim

For 1400 år siden kom islam som blant annet et kvinnefrigjørende element. Den kom i en periode da fysisk straff rettet mot kvinner var en normal praksis blant araberne. Kvinner ble begravd levende, de ble objektivisert og deres rettigheter var ikke eksisterende.

Islam ble da den ledende religionen som lovfestet kvinner arverett – rettigheter som kom i dette århundre til Vesten og blir ansett på som heller noe typisk vestlig. Læren ga kvinner rett til å forlange skilsmisse, drive handel og besitte eiendom uten at mannen ble innblandet. Kvinnen ble nå frigjort fra sin tidligere tradisjonelle rolle.

15978996_715710855248946_1361772222_n

I Koranen står det følgende:

«…Og for kvinnene (gjelder) de samme rettigheter (som mennene har) over dem. Dog har mennene en viss forrang over dem. Og Allah er Allmektig, Allvis» ( Kap. 2: Al-Baqarah: 229)

Altså har kvinner nøyaktig samme rettigheter overfor menn som menn har overfor dem. Det er ingen forskjell i det hele tatt. Det at mannen har en viss forrang påhviler alene å livnære familien (se Kap. 4: Al-Nisa: 35). Dessverre er dette verset ofte misbrukt for å legitimere hvorfor menn er «over» kvinnen i for eksempel næringslivet og andre sosiale forhold. I sin rette tolkning belyser verset at kvinnen og mannen er like verdt. Altså hva personlige rettigheter angår, er mannen og kvinnen likestilt.

Continue reading

LEDER 1/17 Menneskeverd og medmenneskelighet

Vi etterlater nok en gang et år hvor man har observert meningsløs nedslakting av mennesker verden over. Drapene utføres i forskjellige navn og med forskjellige motiver. Et fellestrekk er å legitimere drapene fordi at det begrunnes med at uskyldige mennesker egentlig ikke er uskyldige, eller at det er en akseptabel ofrelse for en større sak.

Krigen i Irak blir eksempelvis forsvart på tross av de sivile tapene, og den pågående konflikten i landet – prisen man måtte betale for å bli kvitt diktatoren Saddam Hussein. Til tross for at det ikke ble funnet masseødeleggelsesvåpen man mente var under utvikling i landet, blir krigen forsvart i dag. Også er det meninger om at man handlet ut ifra etterretningen man hadde på tidspunktet, og hadde man ikke handlet da, og informasjonen hadde vist seg å stemme, så ville man hatt en verre situasjon.

15941024_10157929570085062_6610074470886726963_n

I flere land er det pågående konflikt, drap og legitimering av disse drapene. Felles for dem er at menneskeliv forklares i en sammenheng hvor fokuset ikke er på de døde, men på saken som forårsaket drapene. Av og til kan det handle om å se det større bildet, om å være innenfor en bestemt religiøs eller etnisk gruppe. I sum handler det om at menneskeliv verdsettes i forhold til disse identitetene mennesker gir verdier til.
Continue reading