Category Archives: 10/15 Identitet og kulturtilhørighet

Hvor mange identiteter kan man ha – og være trygg i dem?

Er jeg norsk jøde eller jødisk nordmann? Er jeg norsk muslim eller muslimsk nordmann?

Språket

Spørsmålet er semantisk og det sier noe om hvordan vi tenker. Svaret kan også si noe om identitet. Egen identitetsfølelse. Det er viktig å være trygg med egen identitet. Man kan få økt trygghet gjennom refleksjon. La oss gjøre det.

Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo

Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo

Først det semantiske – som påvirker oss. Forskjellen på jødisk nordmann og norsk jøde er substantivet og adjektivet. I jødisk nordmann er nordmann substantivet og jødisk er adjektivet, det beskrivende. Det sier noe om hva slags nordmann jeg er. I Norge har vi mange forskjellige typer nordmenn; samer, nordlendinger, sørlendinger, kvener, jøder, muslimer, m.fl. I norsk jøde er jøde substantivet. Svaret på innledningsspørsmålet blir da: Ja takk, begge deler. Jeg kan være både norsk jøde og jødisk nordmann. Når jeg er i Norge vil jeg gjerne omtales som jødisk nordmann. Det er inkluderende og fint. Jeg føler meg da som en del av det store VI. Når man omtaler meg som norsk jøde i Norge føler jeg at jeg blir satt litt utenfor. De gangene jeg besøker Israel derimot er det annerledes. Da befinner jeg meg plutselig i et jødisk majoritetssamfunn. Som jøde skiller jeg meg ikke ut fra mengden og jøde bidrar ikke til å karakterisere meg. Der vil imidlertid norsk jøde fortelle noe om hva slags jøde jeg er, nemlig en jøde fra Norge.

Continue reading

Oss – og de andre

Identitet kan være så mangt, men det er det viktigste vi har. Identitet er kultur, klær, omgangskrest, skole, jobb – ja, stort sett det meste som betyr noe i livet. Identitet er også religion eller mangel på sådan, og praktiseringen av denne.

1297292-7-1348082485226-n600

For en tid siden var jeg på et fint og lærerikt foredrag om aktuelle temaer i forbindelse med ramadan, måneden som blant mange er mest kjent som muslimenes fastemåned, men som innebærer mye mer enn bare det å faste fra daggry til solnedgang. Nå er det for så vidt ikke egentlig ramadan jeg skal skrive om, men det var grunnen til at jeg innfant meg i en moske på Grønland i Oslo akkurat den dagen.

Continue reading

Multikulti – en forfeilet ideologi

I et par kommentarer på Minareten har jeg tidligere uttrykt misnøye med idealer omkring ”flerkulturelt samfunn”. Da blir man lett mistenkt for xenofobi, til og med rasisme. Derfor noen flere tanker om saken. I det følgende skal ”multikulti” stå for ”moderne ideologi om det flerkulturelle”. Det fremgår etter hvert hva den går ut på.

av Olaf Gulbransson

Det flerkulturelle var en realitet lenge før multikulti. De store statsdannelsene, imperiene, var opplagt flerkulturelle i den forstand at statene utøvde makt over mennesker med ulik etnisitet, ulike tradisjoner og religioner. Romerne formulerte den imperiale formel: Divide et impera, splitt og hersk. Også i moderne tid har imperiemakter visst å befeste sin makt på den måten. Britene var opptatt av det flerkulturelle India, noen med genuin interesse for indiske tradisjoner, men motsetninger mellom hinduer og muslimer var jo nyttige for makten.. Det romerske Divide et impera var en tidlig ideologi om det flerkulturelle. Det finnes eldre, som myten om Babels tårn. Her blir mangfold sett som en svakhet, forordnet av Herren for at menneskene ikke skulle bli for sterke. Splitt og hersk, det også.

Continue reading

Identitet og kulturtilhørighet

I sitt berømte dikt «Jeg ser» fra 1893, skriver Sigbjørn Obstfelder om skyene, menneskene og bygningene og konkluderer med: «Jeg ser, jeg ser…/ Jeg er vist kommet paa en feil klode!/ Her er saa underligt…». Obstfelder observerer egentlig bare hverdagslige ting, men beskrivelsene og perspektivene hans forteller om et utenforskap.

Det er en følelse av å være utenfor storsamfunnets «fellesskap». Seksuelle minoriteter var lenge – og er fortsatt i en del sammenhenger – utenfor dette fellesskapet. Når det kommer til etniske minoriteter dukker denne diskusjonen også opp. At det er vanskeligere å få seg jobb, på grunn av navn, hudfarge anses å være faktorer som bidrar til å bygge opp under utenforskapet. Noen forklaringer går også i denne retningen når det kommer til hvorfor enkelte muslimer blir radikalisert. Utenforskap kan også komme i form av selvskading, at man føler at samfunnet endrer seg i retning av det ugjenkjennelige, eller at det rammer de få etnisk hvite elevene i en klasse på en skole i Oslo.

11224774_10156023824300062_8143243400913211619_n

Vi bor i smeltedigelens tidsalder, hvor kulturer og identiteter både skapes og tar nye former. Her kreves en tilpasning som tidvis kan være utfordrende. For den verden vi kjenner til endrer seg i et stadig økende tempo. Mobiltelefonen fra 1990-tallet virker i dag å tilhøre «steinalderen». Rettighetskampene som ble diskutert for bare noen år siden, virker å være lenge siden. Teknologien og temaene samfunnet er opptatt av endrer seg i ekspressfart, og det krever at individene også henger med. Continue reading