Category Archives: 1/16 Pedagogikk og religiøs opplæring

Pekefingrene

I dag peker storsamfunnet på enkelte muslimske ungdommer og beskylder dem for å underrette seg verdier og påbud som de eldre belærer dem. Den samme ungdommen er de som blant muslimer lempes over forventninger om å være lik de store muslimske skikkelsene i historien – samtidig som de nesten like fort stemples for å mangle kapasitet til det. Ungdommer prøver samtidig å tilpasse seg samfunnet de bor i og det gjør at de havner i en skvis. Alle forventninger som stilles den norske ungdommen er også innenfor radaren.

Gutt eller jente, for en muslimsk 15-åring er dette mye å bære på. Hva er det muslimer gjør for å forenkle ungdommenes byrde? Lar vi alle og enhver kjempe sin kamp, lar alle smi sin egen lykke eller strekker vi ut hender for å sikre muslimenes utvikling i positiv retning?

Pekefingrene

Når man henvender seg til ungdommer er de fulle av spørsmål og leter etter et svar som skal tilfredsstille dem. Det er de grunnleggende spørsmålene, men ved siden av dem har man de kulturelle betingede spørsmålene som er et resultat av hvert ungdoms møte med kulturen de daglig møter. Svarene som ungdommer får på sine spørsmål fra et land utenfor Norge, især Europa, blir derfor ikke noe tilfredsstillende. Det gjør det vanskelig å forstå at man er det beste fra to verdener. Tamina Rauf peker derfor på noe vesentlig i sin artikkel fra tidligere denne måneden: ”…at man ikke kan gi 100% i alt lenger. Det er en utopi tenker kanskje du; en realitet sier jeg.”

Denne følelsen treffer de fleste norske muslimer i ansiktet etter mye strev for å tilfredsstille alt og alle – deriblant seg selv. En ting er å forvente og å hjelpe dem, men dessverre er det blitt slik at man sitter på laurbærene og lar uoppfylte drømmer ta orddrakten på for å skremme fremtidens ungdommer. Hva er så planen? Hvordan kan man bedre dette dystre bildet som tegnes av så å si enhver som tar seg friheten til å skildre norske muslimers hverdag? Continue reading

Litt svart og litt hvit

Siden jeg var en liten jente fortalte mamma og pappa meg at jeg var en av de heldige, jeg var en av de med det beste av to verdener. Lite skjønte jeg da, hva jeg i dag skjønner.

Chess_board_fabric

Jeg ble født, var oppvokst og lever i dag i Oslo. Norge er mitt hjem, norsk er mitt morsmål og 17.mai er min nasjonaldag. Det er enkelt, likevel er det ikke så enkelt for alle, for jeg er jo aldri helt norsk. Jeg er litt for brun, litt for avholds, litt for religiøs. Jeg er heller aldri nok srilanker. For jeg er jo litt for integrert, har litt for mange meninger om store saker, og er litt for sosial og utadvendt. Karpe Diem sa det best “Er litt for hvite for mine, litt for svart for dem”.

Men det går fint, for jeg har det beste av to verdener.

Continue reading

Pedagogikk og religiøs opplæring

For muslimer varierer den religiøse oppveksten i stor grad i forhold til hvilken sekt, lovskole, kulturell bakgrunn og oppvekst en har hatt. De religiøse ritualene og hva man vektlegger som viktig er ofte det man bringer med seg videre i oppveksten.

Når noe går galt i samfunnet i relasjon til muslimer, pekes det ofte på moskeene. De klarer ikke å nå ut til ungdommen sies det, samtidig som deltakelsen – sett bort ifra det nødvendigste som fredagsbønn og koranlæring – blant unge er på vei ned. I tillegg vises det til at de fleste unge i dag gjør som andre unge og finner informasjon på internett. Noen vil mene at de ikke har god nok kunnskap om islam. Men årsaken til denne eventuelle kunnskapsmangelen graves ikke så mye i.

12508675_958899777478369_7491334707061029520_n

Barn lærer som regel en del av sine foreldre, og det gjelder også den religiøse oppveksten. Måten man utfører ritualer på, hvorfor man gjør det på den og den måten og hvorfor man tror at noen burde ha vært kalif fremfor noen andre er ting man antar at man lærer hjemme. Continue reading