Category Archives: 3/16 Litteratur og kulturuttrykk

En dikter og hans engel

Her skal det handle om en dikter som belyser religiøs bevissthet i en sekulær verden. Det er en av de mest anerkjente poeter i moderne tid, østerrikeren Rainer Maria Rilke (1875-1926). Hans hovedverk, Duiono-elegiene,[i] er en dikt-syklus om det første og det siste, om menneskelig skrøpelighet men også om de elskende, heltene, de unge døde. I sentrum står engelen.

2

 

I

Den katolsk oppdratte Rilke tok tidlig avstand fra kristendommen men konverterte ikke til en annen religion. Det er grunn til å anta at Rilke avviste alle religioners krav på å forvalte Sannheten om det guddommelige. Særlig mislikte han trosbekjennelser. For Rilke gjaldt erfaring, ikke tro. Han formulerte sitt mesterverk med finstemt sans for ordenes religiøse pregning, noen ganger med sjokkerende virkning.

Continue reading

Litteratur og kulturuttrykk

Litteratur og kulturuttrykk har ofte vært en utfordring og nesten provoserende i en rekke muslimske land da disse brukes til å kritisere makten eller formidle politisk budskap, i tillegg til at enkelte islamske fortolkninger forbyr enkelte kulturuttrykk som kunst og musikk. Filmer og musikk blir ofte sensurert på grunn av de moralske konnotasjonene knyttet til underholdning, eller fordi innholdet har enten politisk eller religiøs innhold som er i strid med den overordnede makten.

Minareten mars

I andre land blir litterære verk, som politisk poesi sensurert. Det politiske satiremagasinet Molla Nasraddin hadde bred dekning gjennom den muslimske verden tidlig på 1900-tallet. Den satiren og kritikken som gjenspeilet seg i magasinet fant allmennhetens gunst, men som ble bannlyst av herskereliten i flere land på grunn av regimekritikk.

Continue reading