Category Archives: 4/16 Helse og forebygging

Gud unner oss ikke sykdom og trafikkulykker

Av: Umar Ashraf

Vi kan som oftest skylde på oss selv. Forebyggende holdninger og tiltak er i stor grad fraværende blant etniske minoriteter, dette gjelder både i valg av kosthold og i forhold til sikkerhet. Viktigheten av mosjon, trafikksikkerhet og matvaner underkommuniseres i innvandrermiljøene, fra storsamfunnets side, men også blant innvandrere selv.

umarashraf

Forebygging og trafikksikkerhet.

Orientering rundt viktigheten av trafikksikkerhet er både negativt kulturelt betinget og kraftig underprioritert i innvandringsmiljøene i Norge. Et studie utført av Transportøkonomisk institutt (TØI, 2008) fremhever at innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort. Menn født i Midtøsten og Afrika har dobbelt så høy ulykkesrisiko som for menn født i Norge. Også kvinner født i Midtøsten har mer enn dobbelt så høy ulykkesrisiko som norskfødte kvinner. Risikoen for en singelulykke er også større blant ikke-vestlige innvandrere enn for norskfødte. Dette gjelder både kvinner og menn. Menn fra Midtøsten har størst risiko for en singelulykke. Risikoen er 2,7 ganger så høy i denne gruppen som blant norskfødte menn (Nordbakke og Assum 2008).

Continue reading

Folkehelseutfordringer blant innvandrere, hvordan møte pasienten?

Av: Rania Al-Nahi

Alle grupper av befolkningen skal få tilbud om likeverdig helsetjenester. Men samtidig kan språkproblemer og kulturelle forskjeller komplisere kommunikasjonen og gjøre det utfordrende å yte god helsetjeneste. En studie av 71 minoritetsspråklige pasienters erfaring ved Ullevål sykehus viste at kommunikasjonen var så mangelfull at den utgjorde en konstant risiko i behandlingen. Kommunikasjonsproblemene er ofte knyttet til språklige og kulturelle forskjeller mellom pasienten og behandlingspersonale. Den dårlige kommunikasjonen medførte unødig trygghet hos pasienten.

alcasis

Kommunikasjonen har konsekvenser for sykdomsforståelse, tidsbruk og gjennomføringen av konsultasjonene. Det er flere faktorer som spiller inn. Det er derfor viktig at helsepersonell har en viss innsikt i de forskjellige kulturelle forhold. Er det spesielle kjennetegn ved pasientens religion? Bønnetid? Kosthold i forbindelse med faste og andre ritualer.

Continue reading

Svømmende muslimer

Osloby-artikkelen i Aftenposten forrige uke konstaterte at de unge i Oslo var dårligst i landet til å svømme. Og en stor andel av disse har dessverre minoritetsbakgrunn. Akkurat dette siste har vært et gjennomgående tema som nesten hvert år er oppe til debatt, spesielt etter triste drukningsulykker som involverer unge barn som kanskje kunne vært unngått hadde vi hatt et mer solid treningsopplegg. I artikkelen kommer det frem at det ved endt svømmeundervisning skoleåret 2014/-15 kunne bare 55,1 % av elevene svømme 200 m (ifølge tall fra Utdanningsetaten). 20,4 % kunne ikke svømme. Videre kommer det frem i samme artikkel at bare 71,2 % av 17-årige jenter i Oslo kan svømme 200 m, altså 1 av 3 kan ikke svømme!!

Som mangeårig mosjonssvømmer har jeg hatt gleden av å tråle mange ulike svømmehaller, både i Oslo og utlandet og jeg må nok si at standarden ofte har vært bedre utenlands. Det er både lengre åpningstider, større svømmehaller, billigere inngangsbillett og strengere krav til hygiene. Dette mener jeg er blant de elementære tingene som må til for å kunne gi den allmenne borger et godt tilbud og å gjøre terskelen for å søke svømming lettere, spesielt i et land hvor vi gjerne bor, jobber og ferierer ved vannet.

13045662_10153401273042553_693124058_n

Min spesialinteresse er dog det å prøve å øke interesse og få til tiltak hvor minoritetsbarn (samt minoriteskvinner og menn) får muligheten og lysten til å lære seg å svømme. Et viktig aspekt ved dette er at det opp gjennom de siste årene har vært en del skriverier i mediene om muslimske barn som ikke får vært med på svømmeundervisning grunnet foreldres misligholdelse av at undervisningen er blandet og man har brakt frem spesielt “riktig bekledning” opp til diskusjon. Dette er virkelig trist. Er vi virkelig så opptatt av hva 10 år gamle barn har på seg at vi lar det gå utover obligatorisk undervisning? Har vi kommet dithen at vi nekter våre barn å svømme med andre medelever og å gi dem gleden av å beherske dette fordi vi har en såkalt “kleskode” som skal følges?! Dette til tross for at mange av disse foreldrene selv ikke kan svømme og dermed ikke har muligheten til å lære bort svømming selv til sine egne barn?

Continue reading

Sikker helse

  • Er du muslim?
  • Ja
  • Nei, du er ikke muslim

Konteksten for ordutvekslingen over er en besøkende fra Norge til et land i Midtøsten, som setter seg i en bil og tar på bilbelte. For personen som spør er det et spørsmål om skjebne. Dersom man tror så spiller det ingen rolle hva man gjør for å sikre seg, det er opp til Gud uansett. Og man skal ikke sette seg i veien for den skjebnen. For personen som tar på seg bilbelte handler det om vane og tanken om sikkerhet. Og her krasjer to ganske ulike verdensoppfatninger om tro, valg og oppfatning med hverandre, selv om de to personene som er i dialog eller konfrontasjon – alt ettersom hvordan man oppfatter det – definerer seg under den samme religionen, islam.

Hvem som har rett mellom dem blir selvsagt avgjort på dommens dag, for selv etter et 1400 årig løp har ikke de lærde, filosofene og tenkerne blitt enige. De har faktisk blitt mer uenig med tiden og ført dialog, skittkasting og krig for å løse det og et par andre spørsmål. I litt tilfeldig rekkefølge, selvsagt.  Jeg mener, når selv to såkalte «mainstream muslimer» fra to helt forskjellige land i nåtid har ulike oppfatninger om hva det vil si å være mainstream, hvordan forventer man da at id skal feires på samme dag?

13006564_10156678541490062_768144088625887132_n

I muslim-storsamfunn-krasjtilfeller i Norge, så dras den famøse kjønnsdelte svømmingen fram. Et større problem er at veldig mange barn av eksotisk bakgrunn ikke kan svømme før de begynner på skolen, og mange kan fortsatt ikke svømme når de har forlatt skolen (muslimer er fortsatt eksotiske). Se bare for deg en solrik og knallvarm dag. Muslimen som står på stranden. Som ikke kan svømme. Han må ta et vanskelig valg. Enten så kan han for ente gang bare stå der uten å gjøre noe, noe som vil øke hans mangel på mestringsfølelse – ettersom vennene hans svømmer noen kilometer frem og tilbake – eller så kan ha hoppe uti. Dersom han hopper uti så får han ytterligere valgmuligheter. Han kan enten plaske rundt der hvor det er grunt, området hvor det kryr av toåringer, fireåringer og seksåringer, eller så kan ha ta et stup uti det dype og ukjente og se om han mestrer det når han setter livet sitt på linjen. Continue reading

Helse og forebygging

Vi bor i et samfunn som ønsker oss vel. Derfor blir vi vaksinert fra vi er små mot relativt enkle sykdommer som for ikke så lenge siden tok liv. Vi får regelmessig helsesjekk og tannlegesjekk frem til vi er myndige. Dette for å forebygge visse helseskader man kan få senere i livet.

Dessverre finnes det ikke en kur mot alle sykdommer og symptomer i verden, det er fremveksten av livsstilsykdommer et godt eksempel på. Ved siden av vaksiner mot sykdommer, er også kosthold og aktivitet viktig for å ha en god helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo nylig fast at diabetes har firedoblet seg i løpet av 35 år. Fremveksten skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon, inaktivitet og kosthold. Folkehelserapporten fra 2014 slår fast at enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for diabetes, D-vitaminmangel og psykiske helseplager sammenlignet med etnisk norske.

12968729_10156662799450062_1852771565_n

Psykiske helseplager har fått økt søkelys i offentligheten de siste årene. En god psykisk helse er viktig for at en person skal kunne ha et velfungerende liv. Det er en samlebetegnelse for svært mange ulike milde til svært alvorlige mentale helseplager. Opphavet til psykiske helseplager kan variere og kan blant annet være arvelig eller ha kommet som følge av sosiale forhold. Derfor er tilnærmingen for å behandle symptomene tilpasset personen. Ved for eksempel behandling av sesongavhengig depresjon (SAD) – som oftest kan påvirke en i de mørke vintermånedene november, desember, januar og februar – brukes eksempelvis terapisamtaler, medikamenter, D-vitamintilskudd, lysterapi, trening og reise til varme og solrike strøk for å behandle symptomer.

Continue reading