Category Archives: 5/15 Islam og diskriminering

Når det er lov å diskriminere

Forfølgelsen av ahmadimuslimer er ikke noe som er kjent for de aller fleste i Norge. Men for 2 000 ahmadimuslimer i Norge er dette en realitet som de har flyktet fra for å kunne leve i fred. En realitet de har følt på kroppen, og derfor med tungt hjerte flyktet sitt eget hjemland.

Pakistan er der de fleste har flyktet fra. I grunnloven til landet står følgende:

§ 20 Freedom to profess religion and to manage religious institutions

(a)- every citizen shall have the right to profess, practise and propagate his religion

(b)- every religious denomination and every sect thereof shall have the right to establish, maintain and manage its religious institutions

– The Constitution of the Islamic Republic of Pakistan, 1973

Alt virker vel i sin skjønneste orden? Et land som gir sine borgere religionsfrihet er ikke bare vanlig, men også en selvfølge. Men til tross for loven om religionsfrihet, er realitetene helt annerledes.

Qadian_rooftop_and_Minaratul_Masih

Bare ett år etter at hjemmel om religionsfrihet ble iverksatt, ble ahmadimuslimene frarøvet religionsfriheten. I 1984 kom ”Ordinance XX” under styret til Zia Ul Haq. ”Ordinance XX” frarøvet ahmadimuslimene retten til å kalle seg selv for muslimer, sine gudshus for moskeer, å si den muslimske hilsen eller å ha bønnerop i moskeene. Straffen for disse ”kriminelle” handlingene er tre års fengselsstraff og bøter.

Continue reading

The force of discrimination

Recently,  I was thinking about how being different affects the life on an individual. How does a person feel, if he or she is constantly living with the effects of discrimination? And why are we still talking about womens rights in 2015? Why are we still hearing about racial issues? Why do we still read about people who have difficulties in the workplace that are related to them being different in one way or another? Minorities of all kinds, have faced different issues since the very beginning.

Looking at being a minority in a society, at school, even sometimes at home – some people  go  through tough times and have to deal with issues they didn’t bring on themselves. There may be people that live with constant feelings of guilt, misunderstanding, unease. Going through this in my mind, I realized an amazing fact:

Although you as an individual, may not have done anything, to provoke anger, irritation, hatred or the like, in another person – as long as the person doesn’t alter his or her ideas and attitudes about dealing with different people (minority of any kind) you will unfortunately be the victim of the resulted behaviour these atttiudes give birth to. It doesn’t justify the brutality we see around the world, even in this modern age, but it helps us understand that others people’s attitudes and opinions about you, are entirely their own.

NormanRockwell

In shorter words:

«How others treat you, has nothing to do with you.»

Continue reading

Selektiv medmenneskelighet

Det er ikke til å unngå å vemmes over bilder og videoer som blir distribuert av terrorstaten som identifiserer seg som Islamsk Stat/IS. Ytterst få av oss ville følt noe annet ved å se andre mennesker lide en skjebne som vi ikke ville tillatt oss selv.

Det er en stadig tilbakevennende debatt hver gang slike grusomheter blir kjent for oss. Om det er lurt å publisere og dele slike bilder eller om man heller burde boikotte IS. Disse avveiningene er vanskelige selv for profesjonelle redaksjoner, og minimalt regulert på sosiale medier.

Vi må huske ofrene for dem de var er noe som ofte kommuniseres. Men vi må også vite hvilken skjebne de led. Vi leser oss opp på den systematiske brutaliteten til Nazi-regimet, men muligens slår et bilde av en utsultet jødisk guttunge i ghettoen et større slag for bevisstheten enn sterile bunker med rapporter.

1012882_10153697640080062_269681845_n

Hvorfor er det forskjell i reaksjonsmønster når bilder/video fremvises direkte av den overgripende part kontra dokumentasjon som gis av journalister og aktivister? Hva er konsekvens av dette?

Continue reading

Rasisme, jødehat og diskriminering

Muslimer viser stolt til at det var et mangfold blant de mest fremtredende personene i begynnelsen av islams historie, og at de hadde ulik bakgrunn.

Slik begynner artikkelen som introduserer månedens tema i Minareten. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Hvorfor sier jeg med visse modifikasjoner? Fordi det er riktig at mange muslimer er stolt over å tilhøre en verdensreligion som strekker seg over alle tenkelige etniske, nasjonale, kulturelle og geografiske barrierer. Men det at verdensreligionen islam er grunnleggende sett en antirasistisk religion, helt fra sin begynnelse som en minoritetsreligion i 600-tallets arabiske halvøy, forandrer ikke det at vi muslimer har store utfordringer når det kommer til etnisk og religiøs diskriminering og rasisme. Både blant oss, men også den rasismen og etniske diskrimineringen som er rettet mot eksterne, hvor det klassiske «Vi og De» er tuftet på. I innlegget som jeg siterer fra nevnes akkurat denne biten: “Men går man litt dypere inn på hva de mener, er det tydelig at de ekskluderer en god del av denne andelen, ved at de tilhører en annen retning, ikke er praktiserende nok, eller ikke enig i standpunktene de har.”

I denne artikkelen skal jeg bare ta for meg tre punkter. Jeg er fullstendig klar over at det er sikkert flere punkter man kan ta opp. Man er mer enn gjerne velkommen til å supplere i kommentarfeltet under dette innlegget. Det første jeg skal ta for meg er det jeg kaller manglende oppgjør med rasisme og diskriminering fra historien. Det andre punktet jeg skal ta for meg er jødehatet blant noen muslimer. Det siste punktet er noe som er mer «hverdagslige» utfordring, altså det man kan kalle hverdagsdiskriminering eller hverdagsrasisme. Men først skal jeg kort redegjøre for den antirasistiske tradisjonen som mange muslimer kjenner til.

Continue reading

Om toleranse

Toleranse er en dyd. Toleranse er vesentlig i et liberalt samfunn og en liberal stat. Så vi hører om toleranse og respekt,  om toleranse, verdighet, anerkjennelse, og vi nikker. Er det klart hva vi nikker til? Dette er ulike begreper, som det er viktig å holde atskilt. Hvis man lar slike begreper gli over i hverandre, blir det vanskelig å tenke omkring toleransens grenser.

Er det virkelig slik at dersom du tolererer noe, da må du respektere det, verdsette det, sette pris på det? Svaret er nei, tvert om. Toleranse forutsetter at du misliker det.  Hvis du ikke misliker det, er toleranse irrelvant.  Dette kan ikke understrekes sterkt nok: Toleranse forutsetter en negativ holdning til det som tolereres. Jeg skriver ”mislike”, men det kan også være tale om forakt, hat og avsky.

Forhåpentlig vil noen merkelige setninger virke klargjørende:

”Jeg tolererer hans vennlighet og omtanke.”

”Det er vanskelig for henne å tolerere svigersønnens høflighet.”

”Lady Gaga er min favoritt! Jeg tolererer henne mer enn noen annen.”

Hilversum_kunstwerk_tolerance

Ikke sant, det lyder rart? Grunnen er at vi ikke har negative holdninger til vennlighet, omtanke, høflighet og popfavoritter.  Tvert om.  Alt dette verdsettes. Perverse unntak kan tenkes, men ords mening er forankret i det normale. Siden alt det nevnte verdsettes, er toleranse uaktuelt. Derfor blir setningene så rare.

Fremmedordet toleranse kan mest treffende oversettes med overbærenhet (engelsk forbearance). Jeg tolererer din atferd eller din oppfatning, dvs. jeg bærer over med den, tåler den, vil ikke forsøke å hindre deg. Jeg unnlater å kreve forbud, men hard kritikk er fullt ut forenlig med toleranse. Adjektivet tolerant innebærer ikke at alt tolereres, noe som opplagt er meningsløst.  Det er rimelig å tenke kulturrelativt her, dvs. rimelig å kalle et menneske tolerant hvis  vedkommende tolererer mer enn vanlig i dette samfunnet.

Continue reading

Islam og diskriminering?

Muslimer viser stolt til at det var et mangfold blant de mest fremtredende personene i begynnelsen av islams historie, og at de hadde ulik bakgrunn. Bilal, som var den første muezzin (en som tilkaller til bønn) i islam, kom opprinnelig fra Etiopia. Han var dessuten en tidligere slave som hadde blitt kjøpt fri av muslimene. Profetens siste tale trekkes ofte frem, hvor han forteller om at alle mennesker kommer fra Adam og Eva, og at ingen står over noen annen i hudfarge eller etnisitet, men kun i fromhet og gode handlinger. For mange av de som hørte på det den gang, var dette noe revolusjonerende. Religionen ble en spydspiss for å samle mennesker sammen.

11208862_10155435913470062_463215058_n

Samtidig finnes det de som bruker andre eksempler for å spre hat og begå drap mot ikke-muslimer. For argumentet er at toleransen gjelder kun for muslimer. De verste eksemplene finner man blant terrorister som dreper i Guds navn og legitimerer drapene med at de drepte ikke er muslimer, ikke tilhører riktig retning, eller ikke er oppriktige muslimer. De viser til de krigene som fant sted i begynnelsen av islams historie og legitimerer ugjerningene med det. Det viser hvor selektivt man kan oppfatte og hvordan man ønsker å oppfatte noe, og også hvor problematisk det kan være å anvende historiske hendelser til vår egen tid. Continue reading