Category Archives: 7/15 Høytid for den enkelte og for samfunnet

Inkludering gjennom medmenneskelighet

Jeg står midt på Youngstorget og sjekker noe på mobilen, da en rumensk kvinne kommer bort til meg med en avis i sin hånd og sier “please”. Jeg har ingen kontanter på meg akkurat da, og svarer at jeg kun har kort. Hun peker bort på et telt som selger frukt og sier at hun er sulten og vil ha et eple, ikke penger. Jeg ser på kvinnen et par minutter, hun er kanskje tidlig i 30 årene, veldig spinkel og ser sliten ut. Hun gjentar igjen på engelsk at hun kun trenger mat, ikke penger.

13c35949a199e0fc0b032a5ea73f6b8e

Tanker om rumenerfolket strømmer inn. “De pleier jo å stjele og rane folk!”, “De er egentlig en del av store og farlige gjenger”, “De har sikkert mye”. Jeg pleier aldri å gi penger til disse menneskene, etter hva jeg har hørt og lest i media. Jeg ser på kvinnen nok en gang – Hun ser så uskyldig og stakkarslig ut. Jeg peker på en 7 Eleven i nærheten og spør om hun vil være med dit, hun nikker fort og strekker litt på smilebåndet.

Continue reading

Høytid for den enkelte og for samfunnet

Minareten har nettopp avsluttet månedstema for ramadan. I artiklene fremkommer både hva som gjør måneden spesiell – eksempelvis det spirituelle og det sosiale – om tvang, dobbeltmoral og om ensomhet. Det viser hvordan ramadans betydning oppfattes forskjellig fra person til person, og på samme måte har det også en annerledes betydning fra samfunn til samfunn. I mange land hvor muslimer utgjør majoriteten, er det ofte halv arbeidsdag i løpet av fastemåneden og fri på id. I Norge markeres ikke ramadan på samme måte, og id er heller ingen offisiell fridag. Her er det andre høytider som blir markert, og særlig er det jul som anses for å være den store høytiden i løpet av året.

11694803_879095652125449_7474678996852605779_n

For kristne er jul en feiring for Jesus fødsel, for noen er det en feiring med røtter fra vikingtiden, mens for de fleste er det en dag man tilbringer med familien. Selv blant minoriteter som tradisjonelt ikke har feiret jul, har denne dagen også begynt å bli markert. Det viser også hvordan høytidsdager får en ny betydning for ulike gruppe mennesker. For dager som id og jul er regnet som festdager hvor man deler gaver, og hvor man feirer i fellesskap med sine nærmeste. Men det er selvsagt ikke slik alle oppfatter det. For noen oppleves det bare som et mas hvor man må planlegge, kjøpe inn saker og gaver, og hvor man bærer på en maske, fordi at den dagen skal alle være glade. Den sosiale forventningen om at dette er en gledens dag gjør at dagen kan kjennes som ekstra ensom for de som av ulike grunner ikke kan ta del i feiringen. Som et svar på dette er det hvert år frivillige som bruker sin jul på å gjøre dagen spesiell for de som faller utenfor.

Continue reading