Category Archives: 8/15 Islam og vitenskap

Qur’an og vitenskap – to forskjellige standpunkt

Av: Vegar Y. Jørgenstuen

Muslimer snakker ofte mellom seg selv om vers i Qur’an som er bevis på at dette er Guds åpenbaring basert på hvor godt versene stemmer med forskernes beslutninger og konklusjoner. Fakta er at om du basert din iman, din tro, på hvorvidt Qur’an stemmer med hva vitenskapsmenn har kommet frem til, så er grunnlaget for din iman feil. Hvordan kan jeg si det? Jo fordi vitenskapsmenn, eller kvinner for den saks skyld, er ikke annet enn mennesker og vi vet at mennesker feiler. Gjennom historien har forskere sagt noe og mennesker har trodd på det fordi de har ansett forskerne som høyere begavet eller “smartere” enn dem selv.  Sannheten er at en smart person er ikke han som klarer å lage de mest avanserte elektroniske duppedittene, men en smart person er han som har evnen til å tenke logisk og fornuftig. Vi vet jo at forskere har tatt feil før, og de vil fortsette å ta feil. Så å basere vers fra Qur’an som kan virke som de er i samsvar med hva vitenskapmenn har sagt, bør ikke være grunnlaget for din tro.

14797339_10157503622270062_421102814_n

Jeg er ikke uenig i at Qur’an har mange vers som faktisk treffer veldig godt med hva forskerne har funnet ut med tiden. Vi bør ikke bli overrasket over dette ettersom vi tror at det er Guds åpenbaring til oss. Så det er ingen overraskelse at ord som har blitt nevnt i denne åpenbaringen stemmer med hva vi klarer å finne ut angående naturens eksistens. Ofte vil muslimer overdrive og lete etter andre vers som stemmer med vitenskapen, for å så begynne å mistolke vers ut i fra deres manglende kunnskap om versenes mening slik det har blir forklart av lærde som faktisk forstår de arabiske versene bedre enn oss. Dette gjør de kun fordi de har begynt å basere deres iman på hvor godt Qur’an og vitenskap går sammen!

Continue reading

Da vitenskapen konverterte til islam

Perioden som omtales «den arabiske gullalder» eller «islamske gullalder» er spennende i seg selv for historikere og akademikere.  Tolkninger om perioden brukes også av visse segmenter for egne ideologiske formål, og inntar derfor en sentral plass hos disse.

På den ene siden forsøkes det å diskreditere den vitenskapelig progresjon under muslimsk herredømme, mens den andre siden mener at islam var den sentrale årsak til progresjonen. Hvor den ene hevder at islam stengte for kritisk tenkning og hindret progresjon, hevder den andre at islam nettopp oppfordret til kritisk tenkning som ga resultater.

Det er tydelig at begge gruppene velger ut det som understøtter deres standpunkter. Men en blir nødt til å spørre, hva skyldes den vitenskapelige ansamlingen fra tidligere sivilisasjoner, inn til de muslimske rikene? Og hvordan gikk det seg dit hen at da denne kunnskapen gikk fra Midtøsten til Europa, at også stafettpinnen slo følge?

Kort fortalt, hva tente gnisten, og hvem slukket flammen? Dette er et spørsmål mange muslimer stilte seg da europeiske kolonimakter ble herskere i muslimske land – hva ble resultatet av disse spørsmålene?

Continue reading

De dype spørsmålene

“Hvorfor eksisterer vi?”, “Hvorfor finnes det et univers?” og “Hva er meningen med livet?”. Lenge har teologi, filosofi, mystikk, poesi og diverse retninger innen alternativbevegelsen hatt en slags monopol på de dype spørsmålene i livet. Hvordan takler den moderne vitenskapen disse spørsmålene? Og kan dette kanskje være nøkkelen til å forstå noe av det som mangler i drivkraften bak en ny muslimsk vitenskapelig renessanse?

rodinmk2-Cropped-454x2761

Continue reading

Lyset i den mørke middelalderen

I år er det FNs internasjonale år for lys- og lysteknologi. I den forbindelse har en rekke fysikere skrevet artikler og holdt foredrag om hvordan vår kunnskap om lyset har utviklet seg fra antikken og fram til i dag. For meg som syns middelalderen, og særlig den islamske, er spennende har jeg med stor glede kost meg med nye arbeider som tar opp islamske lærde som bidro innen dette feltet.

alhazen-book-of-optics

Den islamske verden hadde sin storhetstid hva vitenskapelig arbeid angår i perioden 800-tallet til 1300-tallet og det er her vi finner bakgrunnen for moderne forståelse av optikk (læren om hvordan lysstråler beveger seg og kan manipuleres). I middelalderen var optikk kanskje en av de tingene den islamske vitenskapen var mest berømt for og den islamske vitenskapsmannen og tenkeren Ibn al-Haythem anses i dag som den moderne optikkens far.

Continue reading

Islam og vitenskap

På nettstedet Muslim Heritage kan vi lese om de vitenskapelige fremskrittene som ble gjort i den muslimske verden under middelalderen. Det mange kaller den islamske gullalderen. En periode i islamsk historie som mange muslimer er fortsatt stolte over. Noen av de mer kjente navnene fra denne perioden er Al-Khwarizmi, Ibn Sina og Ibn Rushd. Det er viktig å huske at det ikke bare var snakk om menn. Men også vitenskapskvinner som Mariam “Al-Astrolabiya” Al-Ijliya som designet og laget astrolabium. Astrolabium er ifølge wikipedia et redskap som helt fram til 1900-tallet ble brukt til å bestemme himmellegemers plassering og dermed beregne tid på døgnet. Hvis tiden var allerede beregnet ble det brukt til å bestemme breddegraden. Mange av de nevnte menneskene har bidratt med mye i vitenskapen. De har vært med på å øke menneskelig visdom på mange områder. Alt fra matematikk (algebra) til moralfilosofi.

11805890_10155788959860062_1732811391_n

Spørsmålet er hvorvidt noen muslimers stolthet over denne fortiden kan utvikle seg til å bli intellektuell latskap i vår tid? Å romantisere fortiden forandrer ikke nødvendigvis dagens kår. Kanskje det også bidrar til å blokkere for kritikk av dagens situasjon?

Continue reading