Category Archives: Leder

LEDER: Metoo-bølgen

Da den amerikanske skuespillerinnen Alyssa Milano gjenopplivet hashtaggen #metoo i oktober 2017 – var det nok få som trodde at det skulle bli så dominerende tema i offentligheten. Metoo-kampanjen har igjen satt debatten om seksuell trakassering, maktmisbruk og overgrep i offentlig søkelys i mange samfunn. Det mange ikke vet er at selve hashtaggen er fra 2006. Det var den afrikansk-amerikanske kvinnen Tarana Bruke som først var ute med å bruke denne hashtaggen på MySpace. Men som i de fleste kampanjer må det en kjendis til for å skape blest rundt noe.

Metoo-kampanjen har sendt inn sjokkbølger særlig i kulturlivet og politikken. Da det i høst kom ut en del grove historier om den innflytelsesrike amerikanske produsenten Harvey Weinstein begynte #metoo for fullt i verdens største filmbransje: Hollywood. Per dags dato sliter Weinsteins tidligere selskap økonomisk som han drev med sin broren.

Så, metoo er ikke bare en kampanje på sosiale medier, men det har også reelle konsekvenser. I Norge har #metoo tatt tak i maktmisbruk og seksuell trakassering i politiske miljøer. Nestleder i Ap, Trond Giske, tidligere Unge Høyre leder Kristian Tonning Riise og FrPs Ulf Leirstein er noen få eksempler på politikere som har blitt avslørt av varslere under denne kampanjen.

I Norge kom også mange kvinner fra forskjellige bransjer og sektorer i samfunnet ut og uttalte seg om sine erfaringer med seksuell trakassering i arbeidslivet. Med hashtaggene #nårmusikkenstilner, #utentaushetsplikt,# ikketilforhandling og #stilleforopptak for å nevne noen få eksempler har hundrevis av kvinnelige skuespillere, musikere, fagforeningsfolk og helsepersonell tatt oppgjør med ukulturen som herjer i deres respektive bransjer. Metoo-kampanjen har for mange kvinner blitt en ventil som er nødvendig. Men det er også bakside ved alt dette her: Anonymiteten forteller oss noe om hvor lite samfunnet tar seksuell trakassering på alvor når mange av de som varsler er anonyme og bekymret for å ta opp trakassering som til tider også kan være kriminell og ikke bare uønsket atferd eller uetisk som en del politikere og samfunnsdebattanter kaller det.

Metoo har også nådd fram til religiøse miljøer og hashtaggen #mosquemetoo har vært populær i deler av den muslimske verden. I tillegg til voldtektssaken mot den kjente filosofen og Oxford-professoren Tariq Ramadan så har #metoo også blitt satt på den muslimske dagsorden. Spørsmålet om maktmisbruk blir mer aktuelt når man skal se på religiøse miljøer hvor noen få menn har stor innflytelse og maktposisjon. I kristne miljøer har #churchmetoo slått an. Mens noen jøder og hinduer har etterspurt #synagoguetoo og #templetoo. Alle disse hashtaggene viser hvordan denne typen problematikk gjennomsyrer hele samfunnet.

Går #metoo for langt eller kanskje ikke langt nok? Trenger man ikke mer enn virale kampanjer for å bekjempe seksuell trakassering og maktmisbruk? Hvor ble det av de politiske løsningene? Er det et problem med digital gapestokk som noen mener eller er dette bare et forsøk på avsporing? Hvor ble det av de mannlige metoo-ofrene? Vi inviterer deg til å skrive om disse og mange andre spørsmål.

Vi inviterer til en spennende debatt om et tema som har siste månedene skapt stort engasjement. Vi ønsker at du deler dine tanker med oss og er velkommen til å sende dine bidrag til minareten@minareten.no.

Og husk, det er høyt under taket hos Minareten!

 

LEDER 2/17 – Muslimer og vesten – et konfliktfylt eller harmonisk forhold?

Vi er i en tid hvor høyreekstremisme og populisme er på fremmarsj i Vesten og de som blir betegnet som høyrepopulister markerer seg på meningsmålingene. Flere mener dette reiser flere spørsmål. Har muslimene et betent forhold til Vesten? Passer muslimene inn i Europa? Blir muslimer og andre minoriteter brukt som valgkampmateriale for å vinne til seg stemmer blant politikere?

17858640_10209240455228081_2048624040_o

I Nederland har høyrepopulisten, Geert Wilders, tatt til orde for å forby koranen, stenge moskeer, og kalt nederlendere med marokkansk opprinnelse for avskum. Han har bygget store deler av sin valgkamp på en identitetspolitikk som har skapt et klart skille mellom det såkalte «oss» og «dem». Det har ført til at han har gjort det godt på både meningsmålinger og valg, avhengig av hvordan man velger å se på resultatet. Mange mennesker og aktivister har tatt til orde for å forsvare slike utspill, mens andre har stått opp imot slike polariserende uttalelser. I Frankrike har Marine Le Pen og i Tyskland har Frauke Petry, kommet med tilsvarende uttalelser som Geert Wilders. Hva gjør dette med muslimene? Blir de stilt i et ultimatum, hvor de må forkaste sin identitet for å bli akseptert blant majoriteten? Overvurderer vi skaden som høyrepopulister kan komme med?

Continue reading

LEDER 1/17 Menneskeverd og medmenneskelighet

Vi etterlater nok en gang et år hvor man har observert meningsløs nedslakting av mennesker verden over. Drapene utføres i forskjellige navn og med forskjellige motiver. Et fellestrekk er å legitimere drapene fordi at det begrunnes med at uskyldige mennesker egentlig ikke er uskyldige, eller at det er en akseptabel ofrelse for en større sak.

Krigen i Irak blir eksempelvis forsvart på tross av de sivile tapene, og den pågående konflikten i landet – prisen man måtte betale for å bli kvitt diktatoren Saddam Hussein. Til tross for at det ikke ble funnet masseødeleggelsesvåpen man mente var under utvikling i landet, blir krigen forsvart i dag. Også er det meninger om at man handlet ut ifra etterretningen man hadde på tidspunktet, og hadde man ikke handlet da, og informasjonen hadde vist seg å stemme, så ville man hatt en verre situasjon.

15941024_10157929570085062_6610074470886726963_n

I flere land er det pågående konflikt, drap og legitimering av disse drapene. Felles for dem er at menneskeliv forklares i en sammenheng hvor fokuset ikke er på de døde, men på saken som forårsaket drapene. Av og til kan det handle om å se det større bildet, om å være innenfor en bestemt religiøs eller etnisk gruppe. I sum handler det om at menneskeliv verdsettes i forhold til disse identitetene mennesker gir verdier til.
Continue reading

LEDER 6/16 Kvinners rettsstilling i islam

I dagens debattforumer forekommer det ofte hete diskusjoner om kvinners rettigheter i islam. Dersom vi setter meningsutvekslingene på spissen har vi en side som mener at islam er iboende kvinneundertrykkende og en annen side som mener at islam er kvinnefrigjørende. Hvorfor er det et så stort avvik i oppfatningen om en og samme religion?

For over fjorten hundre år siden revolusjonerte islam kvinners stilling i samfunnet. I samtiden hadde ikke kvinner rett til å besitte eiendom, velge ektefelle, arve, mv. Kvinner ble ansett som objekter som ble konstant ydmyket, og deres hovedformål i livet var kun å bære barn. Dersom en familie fikk ei jente ble familien skamgjort, og ofte ble jentebarn begravd levende. Da islam kom ble kvinners likeverd og rettigheter til å ha eiendom, velge ektefelle og arve, mv. statuert i Koranen. Dette er et ståsted mange muslimske feminister støtter seg på for å vise til kampen for likhet mellom kjønn.

14524609_10157407410055062_9121013667946422950_o-1

Per i dag hører vi ikke så ofte om vestlige feminister som henviser til islam som inspirasjon, som Annie Besant gjorde på 30-tallet. Vi ser også at flere østlige land ikke respekterer og sikrer kvinners islamske- og internasjonale menneskerettigheter, heriblant Saudi Arabia, Pakistan og Iran.

Continue reading

LEDER 5/16 Minoriteter på flukt

Den 4. juni hadde debatt-initiativet Munathara sin 21 debattsamling i Tunisia, denne gangen med tema minoriteters rettigheter i muslimske lands nasjonale grunnlover. Munathara valgte denne tematikken da denne er særs relevant, men ofte blir forbigått av andre brennende temaer av storpolitisk interesse.

A_church_and_a_mosque_in_Beirut_Lebanon

I januar i år samlet en del tradisjonelle lærde seg i Marrakech for å gi en erklæring på minoriteters rettigheter i muslimske land. Dette var en reaksjon på spesielt IS sin forfølgelse av religiøse minoriteter som blant annet kristne og yezidi i Syria og Irak. Men det var også et forsøk på å adressere de mange hendelser avforfølgelse som ikke ble utført av IS, men  av stater i lovgivning, og på samfunnsnivå gjennom diskriminering.

Continue reading

Helse og forebygging

Vi bor i et samfunn som ønsker oss vel. Derfor blir vi vaksinert fra vi er små mot relativt enkle sykdommer som for ikke så lenge siden tok liv. Vi får regelmessig helsesjekk og tannlegesjekk frem til vi er myndige. Dette for å forebygge visse helseskader man kan få senere i livet.

Dessverre finnes det ikke en kur mot alle sykdommer og symptomer i verden, det er fremveksten av livsstilsykdommer et godt eksempel på. Ved siden av vaksiner mot sykdommer, er også kosthold og aktivitet viktig for å ha en god helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo nylig fast at diabetes har firedoblet seg i løpet av 35 år. Fremveksten skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon, inaktivitet og kosthold. Folkehelserapporten fra 2014 slår fast at enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for diabetes, D-vitaminmangel og psykiske helseplager sammenlignet med etnisk norske.

12968729_10156662799450062_1852771565_n

Psykiske helseplager har fått økt søkelys i offentligheten de siste årene. En god psykisk helse er viktig for at en person skal kunne ha et velfungerende liv. Det er en samlebetegnelse for svært mange ulike milde til svært alvorlige mentale helseplager. Opphavet til psykiske helseplager kan variere og kan blant annet være arvelig eller ha kommet som følge av sosiale forhold. Derfor er tilnærmingen for å behandle symptomene tilpasset personen. Ved for eksempel behandling av sesongavhengig depresjon (SAD) – som oftest kan påvirke en i de mørke vintermånedene november, desember, januar og februar – brukes eksempelvis terapisamtaler, medikamenter, D-vitamintilskudd, lysterapi, trening og reise til varme og solrike strøk for å behandle symptomer.

Continue reading

Litteratur og kulturuttrykk

Litteratur og kulturuttrykk har ofte vært en utfordring og nesten provoserende i en rekke muslimske land da disse brukes til å kritisere makten eller formidle politisk budskap, i tillegg til at enkelte islamske fortolkninger forbyr enkelte kulturuttrykk som kunst og musikk. Filmer og musikk blir ofte sensurert på grunn av de moralske konnotasjonene knyttet til underholdning, eller fordi innholdet har enten politisk eller religiøs innhold som er i strid med den overordnede makten.

Minareten mars

I andre land blir litterære verk, som politisk poesi sensurert. Det politiske satiremagasinet Molla Nasraddin hadde bred dekning gjennom den muslimske verden tidlig på 1900-tallet. Den satiren og kritikken som gjenspeilet seg i magasinet fant allmennhetens gunst, men som ble bannlyst av herskereliten i flere land på grunn av regimekritikk.

Continue reading

Den moderne seksualiteten

”Midtøsten trenger en seksuell revolusjon!” utbrøt den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawy i et lengre intervju i det feministiske tidsskriftet Fett. Eltahawy som nylig skrev en bok om hvorfor en slik revolusjon trengs, er en av få markante muslimske stemmer som representerer det noen muslimer vil mene er vestlig-inspirert og moderne syn på seksualitet.

4eda01e4fb74ca170e010b10744fd34e

Det hele startet med Eltahawys omdiskuterte essay i Foreign Policy ”Why Do They Hate Us?”. Essayet handler om seksualmoralen og kvinnesynet i arabiske og/eller muslimske samfunn. Det ble mottatt med blandede reaksjoner. Mange, både blant Eltahawys trosfeller, men også ikke-muslimer fant essayet forfriskende og var enig med hennes samtidsdiagnose av store deler av den muslimske verden. Andre på sin side mente at Eltahawy generaliserte arabiske og/eller muslimske menn for mye.

Continue reading

Pedagogikk og religiøs opplæring

For muslimer varierer den religiøse oppveksten i stor grad i forhold til hvilken sekt, lovskole, kulturell bakgrunn og oppvekst en har hatt. De religiøse ritualene og hva man vektlegger som viktig er ofte det man bringer med seg videre i oppveksten.

Når noe går galt i samfunnet i relasjon til muslimer, pekes det ofte på moskeene. De klarer ikke å nå ut til ungdommen sies det, samtidig som deltakelsen – sett bort ifra det nødvendigste som fredagsbønn og koranlæring – blant unge er på vei ned. I tillegg vises det til at de fleste unge i dag gjør som andre unge og finner informasjon på internett. Noen vil mene at de ikke har god nok kunnskap om islam. Men årsaken til denne eventuelle kunnskapsmangelen graves ikke så mye i.

12508675_958899777478369_7491334707061029520_n

Barn lærer som regel en del av sine foreldre, og det gjelder også den religiøse oppveksten. Måten man utfører ritualer på, hvorfor man gjør det på den og den måten og hvorfor man tror at noen burde ha vært kalif fremfor noen andre er ting man antar at man lærer hjemme. Continue reading

Legitimitet

Det å inneha legitimitet til å kunne uttale seg om områder en har offisiell ekspertise på er i de fleste kretser ansett som tegn på kvalitet og korrekt autoritet. Innen akademia er forskningsmiljøet den mest troverdige instans når det gjelder saksområder de er spesialister på. Det betyr ikke at menings-mannen eller kvinnen ikke kan ha et ord med i bildet i et ordskifte, men det er større vekt i argumentasjonen til en forsker, kontra en politiker/skribent/blogger når en debatt pågår. Vi har erfart dette godt nok allerede når sistnevnte hyppig bruker nettopp kildehenvisning til diverse forskere eller studier.

legitimitet bilde

En god del muslimer (og andre religiøse personer) bruker denne sammenligningen når et presteskaps – i muslimsk kontekst kalt ulama (de lærde) –  metode, kilder og meninger skal overveies mot lekmannens meninger. Lekmannen har ikke legitimitet sies det, eller at den menige mannen på gata kan ikke gi autoritative beslutninger, denne autoritet har de lærde, da de innehar legitimitet for dette.

Continue reading