Category Archives: Leder

Dyrevelferd i islam

Dyrevelferd er en del av mange religioners virkelighetssyn og trospraksis. Det gjelder særlig i verdensreligioner som islam, kristendommen, jødedommen, hinduismen og buddhismen. I de abrahamske religionene er mennesket forvalter av skapelsen. Noe som vil si at Gud har gitt mennesket mandat til å ta vare på både planeten, og alt som er levende. I hinduismen er kua et viktig dyr. Å ta livet av en ku ansees for å være en synd. Mange hinduer er også vegetarianere. I Sahih Bukhari (hadith-tekstene) kan vi lese at Allah tilga en syndig kvinne fordi hun ga vann til en tørst løshund:

A prostitute was forgiven by Allah, because, passing by a panting dog near a well and seeing that the dog was about to die of thirst, she took off her shoe, and tying it with her head-cover she drew out some water for it. So, Allah forgave her because of that.

Det hender at dyrevelferd havner i skyggen av mye annet. For mange mennesker er det for eksempel urealistisk og til og med absurd å gi dyr de samme rettigheter som mennesker har. Rettigheter som retten til liv, frihet fra fangenskap, bevegelsesfrihet og m.m. Den australske filosofen Peter Singer kaller dette for arts-rasisme (speciesism). Det vil si at mennesker og dyr har så ulike rettigheter.

12207897_10156098995845062_1278953107_n

Continue reading

Identitet og kulturtilhørighet

I sitt berømte dikt «Jeg ser» fra 1893, skriver Sigbjørn Obstfelder om skyene, menneskene og bygningene og konkluderer med: «Jeg ser, jeg ser…/ Jeg er vist kommet paa en feil klode!/ Her er saa underligt…». Obstfelder observerer egentlig bare hverdagslige ting, men beskrivelsene og perspektivene hans forteller om et utenforskap.

Det er en følelse av å være utenfor storsamfunnets «fellesskap». Seksuelle minoriteter var lenge – og er fortsatt i en del sammenhenger – utenfor dette fellesskapet. Når det kommer til etniske minoriteter dukker denne diskusjonen også opp. At det er vanskeligere å få seg jobb, på grunn av navn, hudfarge anses å være faktorer som bidrar til å bygge opp under utenforskapet. Noen forklaringer går også i denne retningen når det kommer til hvorfor enkelte muslimer blir radikalisert. Utenforskap kan også komme i form av selvskading, at man føler at samfunnet endrer seg i retning av det ugjenkjennelige, eller at det rammer de få etnisk hvite elevene i en klasse på en skole i Oslo.

11224774_10156023824300062_8143243400913211619_n

Vi bor i smeltedigelens tidsalder, hvor kulturer og identiteter både skapes og tar nye former. Her kreves en tilpasning som tidvis kan være utfordrende. For den verden vi kjenner til endrer seg i et stadig økende tempo. Mobiltelefonen fra 1990-tallet virker i dag å tilhøre «steinalderen». Rettighetskampene som ble diskutert for bare noen år siden, virker å være lenge siden. Teknologien og temaene samfunnet er opptatt av endrer seg i ekspressfart, og det krever at individene også henger med. Continue reading

Demokrati

Da det nylig var valg i Storbritannia og Danmark la vi blant annet merke til at IS sympatisører delte ut pamfletter og protesterte mot demokratiet. På sosiale medier var disse gruppene aktive med å fordømme muslimer som valgte å stemme og mente at sann islam baserer seg på Guds lover. Ergo at menneskeskapte lover, utformet i folkevalgte forsamlinger strider mot Guds budskap og religiøs lære.

Cicero Denounces Catiline (1888)

Trusler til tross, så har muslimer i England og Danmark både gjort sin borgerplikt og fordømt dette lille segmentet. Dette er ikke enkeltstående tilfeller, vi har den arabiske vår hvor store deler av folket krevde rettigheter, der iblant retten til å stemme og velge sine egne representanter.

Continue reading

Islam og vitenskap

På nettstedet Muslim Heritage kan vi lese om de vitenskapelige fremskrittene som ble gjort i den muslimske verden under middelalderen. Det mange kaller den islamske gullalderen. En periode i islamsk historie som mange muslimer er fortsatt stolte over. Noen av de mer kjente navnene fra denne perioden er Al-Khwarizmi, Ibn Sina og Ibn Rushd. Det er viktig å huske at det ikke bare var snakk om menn. Men også vitenskapskvinner som Mariam “Al-Astrolabiya” Al-Ijliya som designet og laget astrolabium. Astrolabium er ifølge wikipedia et redskap som helt fram til 1900-tallet ble brukt til å bestemme himmellegemers plassering og dermed beregne tid på døgnet. Hvis tiden var allerede beregnet ble det brukt til å bestemme breddegraden. Mange av de nevnte menneskene har bidratt med mye i vitenskapen. De har vært med på å øke menneskelig visdom på mange områder. Alt fra matematikk (algebra) til moralfilosofi.

11805890_10155788959860062_1732811391_n

Spørsmålet er hvorvidt noen muslimers stolthet over denne fortiden kan utvikle seg til å bli intellektuell latskap i vår tid? Å romantisere fortiden forandrer ikke nødvendigvis dagens kår. Kanskje det også bidrar til å blokkere for kritikk av dagens situasjon?

Continue reading

Høytid for den enkelte og for samfunnet

Minareten har nettopp avsluttet månedstema for ramadan. I artiklene fremkommer både hva som gjør måneden spesiell – eksempelvis det spirituelle og det sosiale – om tvang, dobbeltmoral og om ensomhet. Det viser hvordan ramadans betydning oppfattes forskjellig fra person til person, og på samme måte har det også en annerledes betydning fra samfunn til samfunn. I mange land hvor muslimer utgjør majoriteten, er det ofte halv arbeidsdag i løpet av fastemåneden og fri på id. I Norge markeres ikke ramadan på samme måte, og id er heller ingen offisiell fridag. Her er det andre høytider som blir markert, og særlig er det jul som anses for å være den store høytiden i løpet av året.

11694803_879095652125449_7474678996852605779_n

For kristne er jul en feiring for Jesus fødsel, for noen er det en feiring med røtter fra vikingtiden, mens for de fleste er det en dag man tilbringer med familien. Selv blant minoriteter som tradisjonelt ikke har feiret jul, har denne dagen også begynt å bli markert. Det viser også hvordan høytidsdager får en ny betydning for ulike gruppe mennesker. For dager som id og jul er regnet som festdager hvor man deler gaver, og hvor man feirer i fellesskap med sine nærmeste. Men det er selvsagt ikke slik alle oppfatter det. For noen oppleves det bare som et mas hvor man må planlegge, kjøpe inn saker og gaver, og hvor man bærer på en maske, fordi at den dagen skal alle være glade. Den sosiale forventningen om at dette er en gledens dag gjør at dagen kan kjennes som ekstra ensom for de som av ulike grunner ikke kan ta del i feiringen. Som et svar på dette er det hvert år frivillige som bruker sin jul på å gjøre dagen spesiell for de som faller utenfor.

Continue reading

Fra soloppgang til solnedgang

Den kommer hvert år, det er det eneste sikre. Når den begynner, når den avslutter, hvor lenge den varer, hva den kalles, er alt annet enn enkelt. Vi snakker om muslimenes fastemåned som bringer med seg de gjentagende debattene, men også et gjensyn med den samme undringen fra ikke-muslimer. For ikke å glemme det spirituelle spekteret fastemåneden dekker, med dets fokus på gode handlinger, med tradisjonen av selvironi og ved å samle familie og samfunn under felles markeringer.

Ramadan – rammadan (som uttalt av enkelte etniske nordmenn), ramzan (av de innen den persiske lingvistiske innflytelsessfæren), ramadhan (av den arabiske sfæren) og Gud vet hva – er en månedslang fasteperiode gjennom hele den muslimske måneden kalt nettopp ramadan.

11426259_863986346969713_70511790904088768_n

Continue reading

Islam og diskriminering?

Muslimer viser stolt til at det var et mangfold blant de mest fremtredende personene i begynnelsen av islams historie, og at de hadde ulik bakgrunn. Bilal, som var den første muezzin (en som tilkaller til bønn) i islam, kom opprinnelig fra Etiopia. Han var dessuten en tidligere slave som hadde blitt kjøpt fri av muslimene. Profetens siste tale trekkes ofte frem, hvor han forteller om at alle mennesker kommer fra Adam og Eva, og at ingen står over noen annen i hudfarge eller etnisitet, men kun i fromhet og gode handlinger. For mange av de som hørte på det den gang, var dette noe revolusjonerende. Religionen ble en spydspiss for å samle mennesker sammen.

11208862_10155435913470062_463215058_n

Samtidig finnes det de som bruker andre eksempler for å spre hat og begå drap mot ikke-muslimer. For argumentet er at toleransen gjelder kun for muslimer. De verste eksemplene finner man blant terrorister som dreper i Guds navn og legitimerer drapene med at de drepte ikke er muslimer, ikke tilhører riktig retning, eller ikke er oppriktige muslimer. De viser til de krigene som fant sted i begynnelsen av islams historie og legitimerer ugjerningene med det. Det viser hvor selektivt man kan oppfatte og hvordan man ønsker å oppfatte noe, og også hvor problematisk det kan være å anvende historiske hendelser til vår egen tid. Continue reading

Kunst og arkitektur i islam

Kunst har eksistert så lenge mennesker har eksistert. I nyere tid har det vært urovekkende hendelser i enkelte muslimske land som utfordrer denne siden ved menneskenaturen. Den islamske stat (IS) har skapt avsky ved at de har ødelagt mye av den mesopotamiske kulturarven. Det samme skjedde da Ansar Dine tok over Timbuktu og da Taliban regjerte i store deler av Afghanistan. Det som ikke er så veldig godt kjent er at viktig islamsk kulturarv også har blitt ødelagt i Mekka og Medina med velsignelse av de saudiarabiske myndigheter.

Militante bevegelser innen salafi strømningen begrunner denne ødeleggelsen med teologiske prinsipper. Men bare det at statuene, moskeene, monumentene og maleriene har eksistert så lenge viser at denne intolerante forståelsen ikke har vært den dominerende opp gjennom historien.

1845 muhammad abdallah

Continue reading

Grønn islam

I Koranens andre kapittel, vers 30, vises det til at Gud sier til englene: «Jeg vil sette en forvalter på jorden». Forståelsen av denne forvalteren har variert fra tid til annen. Det arabiske ordet «khalifa» knyttes ofte opp til den politiske stillingen en utvalgt leder for muslimene hadde. Rollen her var å forvalte statens virksomhet etter de lovpålagte skriftene i Koranen og Hadith. Koranverset viser til mennesket som ble sendt til jorden, og forstås å gjelde menneskeheten.

Miljø havner ofte lengre bak i køen over spørsmål som tas opp til debatt blant muslimer. Det er gjerne de mer tekniske spørsmålene om lov (halal) og forbud (haram), tilrettelegging og tilhørighet, som dominerer. Blant kildene vises det gjerne til Hadith og koranvers som nevner at man ikke skal sløse. Man skal være påpasselig med ikke å sløse mat, og i forvask til bønn, er det viktig ikke å sløse med vann. Dette henger sammen med forholdene og topografien araberne levde under. De visste at ressursene ikke var uendelige og at de derfor måtte forvalte, kultivere og bevare for fremtiden.

JLG oase

Continue reading

Ytringsfrihet og krenkelsesvern

Hva handler egentlig ytringsfrihetsdebatten om? Er det flere debatter som diskuteres samtidig? Er det hensyn som bør tas og er det stemmer som kan bedre debatten? Og til sist, hva er fordelen med å ha ytringsfrihet og hvor fri er denne friheten?

Loven

Friheten er i juridisk forstand gitt i loven for å sikre individet og samfunnet rett og tilgang til å ytre seg, eksempelvis politisk og religiøst. Friheten kommer også med en begrensning som kan variere fra land til land og er gjerne formet av den sosiale og/eller politiske situasjon.

I enkelte autoritære stater er det ikke lov å protestere, noe som gjennom lov blir beskrevet som konspirasjon mot statens integritet. I Bahrain mistet nylig 72 aktivister statsborgerskapet for å ha protestert mot regimet. I demokratier er det et vern for individet mot personsjikane og oppfordring til hat og vold.

10361989_806847302683618_2629912866909853662_n

Continue reading