Category Archives: Samfunn

Patriarkalske spor i en feministisk religion

Islam var den første religionen som systematisk styrket kvinner og ga dem rettigheter. Når kvinnen ble sett på som et objekt som skulle underordne mannen. Likevel sitter mange muslimer med den oppfatningen at feminisme er noe vestlig og dermed ikke hører hjemme i islam. Før islam innførte likestilling og kvinnerettigheter, var det ikke noe konsept der kvinnen ble sett på som et individuelt menneske med like rettigheter som hun kunne ta i bruk med verdighet.

Det er et stor sprik mellom de ulike feministene, men feminisme defineres som et konsept,  der kvinners stilling blir styrket med fullverdige rettigheter og der kvinnen blir sett på som et fullverdig Individ. Islam var tidlig ute med å gi kvinner rettigheter mens det først var rundt 1930 at kvinnens status som et selvstendig individ ble anerkjent i Vesten, til tross for dette ser vi i dag at patriarkalisme fortsatt styrer i mange samfunn og kulturer.

Muslimske kvinner har ifølge islam fullt opp med rettigheter, rett til en tydelig fri identitet, status som et selvstendig individ likevel blir mange undertrykt og behandlet som objekter. De blir kalt for dårlige rollemodeller når de erklærer seg feminister. Patriarkalske samfunn og imperialisme er to faktorer som spiller en stor rolle her.

16117181_720831848091333_1742578527_n

Imperialisme defineres som å ta over, f.eks. når en stat forsøker å underlegge seg andre stater eller samfunn for å forme dem i henhold til eget samfunnsbilde, ofte med en ideologisk eller religiøs hensikt og inspirasjon bak  dette kalles for imperialistisk politikk. Skepsisen til feminisme kan ligge i nettopp dette, da mange allerede sitter med den oppfatningen at feminisme har vestlig opphav. Dermed frykter de som er skeptiske at feminisme skal ta over og gjøre om deres egne verdier. Det litt ironiske her er at enkelte av de  muslimske mennene som frykter at feminisme skal ta over og forandre deres verdier, ofte er en del av patriarkatet og kvinneundertrykkingen selv.
Continue reading

Legitimert forfølgelse

Av: Shan Mohammed

Å kaste seg inn i blasfemidebatten er å be om å bli beskyldt for blasfemi, “religiøs liberalisme” og erklært frafallen. Det er et svært betent tema som aldri kan få nok oppmerksomhet. Forsvarere av blasfemilovene er med på å legitimere forfølgelse av religiøse, etniske og politiske minoriteter. De er i fornektelse om det faktum at lovene faller på sin egen urimelighet både i og utenfor religionens rammer.

14269384_1269573376416196_1546122943_n

Frem til 2011 ratifiserte FN en kampanje som skulle beskytte religioner mot hån og latterliggjøring. Lovene fortsetter å eksistere i mange land rundt om i verden, enten i juridisk form eller som normgivende. Islamofobe og/eller antisemittiske miljøer er et gode eksempler på dette.

Continue reading

LEDER 5/16 Minoriteter på flukt

Den 4. juni hadde debatt-initiativet Munathara sin 21 debattsamling i Tunisia, denne gangen med tema minoriteters rettigheter i muslimske lands nasjonale grunnlover. Munathara valgte denne tematikken da denne er særs relevant, men ofte blir forbigått av andre brennende temaer av storpolitisk interesse.

A_church_and_a_mosque_in_Beirut_Lebanon

I januar i år samlet en del tradisjonelle lærde seg i Marrakech for å gi en erklæring på minoriteters rettigheter i muslimske land. Dette var en reaksjon på spesielt IS sin forfølgelse av religiøse minoriteter som blant annet kristne og yezidi i Syria og Irak. Men det var også et forsøk på å adressere de mange hendelser avforfølgelse som ikke ble utført av IS, men  av stater i lovgivning, og på samfunnsnivå gjennom diskriminering.

Continue reading

Folkehelseutfordringer blant innvandrere, hvordan møte pasienten?

Av: Rania Al-Nahi

Alle grupper av befolkningen skal få tilbud om likeverdig helsetjenester. Men samtidig kan språkproblemer og kulturelle forskjeller komplisere kommunikasjonen og gjøre det utfordrende å yte god helsetjeneste. En studie av 71 minoritetsspråklige pasienters erfaring ved Ullevål sykehus viste at kommunikasjonen var så mangelfull at den utgjorde en konstant risiko i behandlingen. Kommunikasjonsproblemene er ofte knyttet til språklige og kulturelle forskjeller mellom pasienten og behandlingspersonale. Den dårlige kommunikasjonen medførte unødig trygghet hos pasienten.

alcasis

Kommunikasjonen har konsekvenser for sykdomsforståelse, tidsbruk og gjennomføringen av konsultasjonene. Det er flere faktorer som spiller inn. Det er derfor viktig at helsepersonell har en viss innsikt i de forskjellige kulturelle forhold. Er det spesielle kjennetegn ved pasientens religion? Bønnetid? Kosthold i forbindelse med faste og andre ritualer.

Continue reading

Svømmende muslimer

Osloby-artikkelen i Aftenposten forrige uke konstaterte at de unge i Oslo var dårligst i landet til å svømme. Og en stor andel av disse har dessverre minoritetsbakgrunn. Akkurat dette siste har vært et gjennomgående tema som nesten hvert år er oppe til debatt, spesielt etter triste drukningsulykker som involverer unge barn som kanskje kunne vært unngått hadde vi hatt et mer solid treningsopplegg. I artikkelen kommer det frem at det ved endt svømmeundervisning skoleåret 2014/-15 kunne bare 55,1 % av elevene svømme 200 m (ifølge tall fra Utdanningsetaten). 20,4 % kunne ikke svømme. Videre kommer det frem i samme artikkel at bare 71,2 % av 17-årige jenter i Oslo kan svømme 200 m, altså 1 av 3 kan ikke svømme!!

Som mangeårig mosjonssvømmer har jeg hatt gleden av å tråle mange ulike svømmehaller, både i Oslo og utlandet og jeg må nok si at standarden ofte har vært bedre utenlands. Det er både lengre åpningstider, større svømmehaller, billigere inngangsbillett og strengere krav til hygiene. Dette mener jeg er blant de elementære tingene som må til for å kunne gi den allmenne borger et godt tilbud og å gjøre terskelen for å søke svømming lettere, spesielt i et land hvor vi gjerne bor, jobber og ferierer ved vannet.

13045662_10153401273042553_693124058_n

Min spesialinteresse er dog det å prøve å øke interesse og få til tiltak hvor minoritetsbarn (samt minoriteskvinner og menn) får muligheten og lysten til å lære seg å svømme. Et viktig aspekt ved dette er at det opp gjennom de siste årene har vært en del skriverier i mediene om muslimske barn som ikke får vært med på svømmeundervisning grunnet foreldres misligholdelse av at undervisningen er blandet og man har brakt frem spesielt “riktig bekledning” opp til diskusjon. Dette er virkelig trist. Er vi virkelig så opptatt av hva 10 år gamle barn har på seg at vi lar det gå utover obligatorisk undervisning? Har vi kommet dithen at vi nekter våre barn å svømme med andre medelever og å gi dem gleden av å beherske dette fordi vi har en såkalt “kleskode” som skal følges?! Dette til tross for at mange av disse foreldrene selv ikke kan svømme og dermed ikke har muligheten til å lære bort svømming selv til sine egne barn?

Continue reading

Sikker helse

  • Er du muslim?
  • Ja
  • Nei, du er ikke muslim

Konteksten for ordutvekslingen over er en besøkende fra Norge til et land i Midtøsten, som setter seg i en bil og tar på bilbelte. For personen som spør er det et spørsmål om skjebne. Dersom man tror så spiller det ingen rolle hva man gjør for å sikre seg, det er opp til Gud uansett. Og man skal ikke sette seg i veien for den skjebnen. For personen som tar på seg bilbelte handler det om vane og tanken om sikkerhet. Og her krasjer to ganske ulike verdensoppfatninger om tro, valg og oppfatning med hverandre, selv om de to personene som er i dialog eller konfrontasjon – alt ettersom hvordan man oppfatter det – definerer seg under den samme religionen, islam.

Hvem som har rett mellom dem blir selvsagt avgjort på dommens dag, for selv etter et 1400 årig løp har ikke de lærde, filosofene og tenkerne blitt enige. De har faktisk blitt mer uenig med tiden og ført dialog, skittkasting og krig for å løse det og et par andre spørsmål. I litt tilfeldig rekkefølge, selvsagt.  Jeg mener, når selv to såkalte «mainstream muslimer» fra to helt forskjellige land i nåtid har ulike oppfatninger om hva det vil si å være mainstream, hvordan forventer man da at id skal feires på samme dag?

13006564_10156678541490062_768144088625887132_n

I muslim-storsamfunn-krasjtilfeller i Norge, så dras den famøse kjønnsdelte svømmingen fram. Et større problem er at veldig mange barn av eksotisk bakgrunn ikke kan svømme før de begynner på skolen, og mange kan fortsatt ikke svømme når de har forlatt skolen (muslimer er fortsatt eksotiske). Se bare for deg en solrik og knallvarm dag. Muslimen som står på stranden. Som ikke kan svømme. Han må ta et vanskelig valg. Enten så kan han for ente gang bare stå der uten å gjøre noe, noe som vil øke hans mangel på mestringsfølelse – ettersom vennene hans svømmer noen kilometer frem og tilbake – eller så kan ha hoppe uti. Dersom han hopper uti så får han ytterligere valgmuligheter. Han kan enten plaske rundt der hvor det er grunt, området hvor det kryr av toåringer, fireåringer og seksåringer, eller så kan ha ta et stup uti det dype og ukjente og se om han mestrer det når han setter livet sitt på linjen. Continue reading

Litteratur og kulturuttrykk

Litteratur og kulturuttrykk har ofte vært en utfordring og nesten provoserende i en rekke muslimske land da disse brukes til å kritisere makten eller formidle politisk budskap, i tillegg til at enkelte islamske fortolkninger forbyr enkelte kulturuttrykk som kunst og musikk. Filmer og musikk blir ofte sensurert på grunn av de moralske konnotasjonene knyttet til underholdning, eller fordi innholdet har enten politisk eller religiøs innhold som er i strid med den overordnede makten.

Minareten mars

I andre land blir litterære verk, som politisk poesi sensurert. Det politiske satiremagasinet Molla Nasraddin hadde bred dekning gjennom den muslimske verden tidlig på 1900-tallet. Den satiren og kritikken som gjenspeilet seg i magasinet fant allmennhetens gunst, men som ble bannlyst av herskereliten i flere land på grunn av regimekritikk.

Continue reading

Æresbegrepet må redefineres, og strykes der det ikke hører hjemme

En kortere versjon er tidligere publisert hos Aftenposten.

Diskusjonene rundt begrepene “ære” og “skam” i innvandrermiljøer, har endelig kommet på banen.

Vi muslimer og andre med innvandrerbakgrunn liker ofte ikke å innrømme at vi har mye å jobbe med i våre miljøer. Vi er kanskje – litt grovt sagt – ekstremt hårsåre når det gjelder problemer vi helst mener er private, som for eksempel synet på kvinnekroppen og kvinnens seksualitet.

Hvorfor er det slik at man er så opptatt av sex og seksualitet, men at dette samtidig er så tabu? Hvorfor har vi dette forholdet til seksualitet? Sosial kontroll av jenter handler jo om jentekroppen. Det handler mye om hvor lite hår og hud hun får vise. Sosial kontroll er – som Hadia Tajik nylig uttalte – å regne som seksuell kontroll.

12767333_10156472720350062_250892994_n

Continue reading

Islam and sexuality; how i learned a thing or two about it

Boys looking at girls looking at boys looking at girls – a teenage narrative

There’s nothing underneath the veil except Islam – Europe anno 2016

Cast of the veil of oppression and join the sexual liberation sister! – White women saving brown girls from brown men

 So here I am, a 33 year old man born of a Moroccan father and a Norwegian mother, the end result of a Christian woman and a Muslim man having….sex. There’s no two ways about that story, that’s how it was for me, that’s how it was for you, we are the product of that act. Now 33 years later I am sitting here trying to figure out how to write something sensible about Islam and sexuality in Oslo in 2016, but what can I say? Where should I start? With my mom and dad and their story or should I start with someone else’s story? Should I start with something academic and smart or anecdotal and polemical? Let me first start out by charting out my key points in this essay and how it relates to the question of Islam and sexuality in Oslo in 2016. My first key point that I want to touch upon is how sexuality and sex is a topic in any and every ethnic and religious group in Oslo today; it is policed and controlled by certain mechanisms and as such Islam is no different than any other religion, yes its control mechanisms are different but as any religion it has a broad range of effects, or rather there is great variety in terms of how strict and controlled sexuality is managed within the Muslim communities (communities in plural mind you!).

12596360_10156465161155062_252119033_n

Now the second point I want to briefly touch upon is the veil as fetish, a topic I myself distain but that I have to talk about in order to shed some light on how the veil, on both side of the divide,  minority and majority population alike has made this item into a mystical and strange piece of clothing. Its something that must be unveiled in order to be in synch with western sexuality, or it represents the totality of Islam, as if to be the metonym of an oppressive religion, leaving no space for sexual freedom or movement. Or it becomes a fetish of white men wanting to unveil, to see what’s underneath it and in the process mark off some sort of exotic conquest that they finally managed to check off some list in their imaginary world where Muslim women represents the last frontier of an Orientalist dream of sexuality, a theme that has historical roots way back into the colonial period.

Continue reading

Den moderne seksualiteten

”Midtøsten trenger en seksuell revolusjon!” utbrøt den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawy i et lengre intervju i det feministiske tidsskriftet Fett. Eltahawy som nylig skrev en bok om hvorfor en slik revolusjon trengs, er en av få markante muslimske stemmer som representerer det noen muslimer vil mene er vestlig-inspirert og moderne syn på seksualitet.

4eda01e4fb74ca170e010b10744fd34e

Det hele startet med Eltahawys omdiskuterte essay i Foreign Policy ”Why Do They Hate Us?”. Essayet handler om seksualmoralen og kvinnesynet i arabiske og/eller muslimske samfunn. Det ble mottatt med blandede reaksjoner. Mange, både blant Eltahawys trosfeller, men også ikke-muslimer fant essayet forfriskende og var enig med hennes samtidsdiagnose av store deler av den muslimske verden. Andre på sin side mente at Eltahawy generaliserte arabiske og/eller muslimske menn for mye.

Continue reading