Økonomisk likhet eller ulikhet

Av: Syed Misam Hussain

«Gud bestemmer vedrørende deres barn: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel … Dette er en forordning fra Gud. Gud vet, er vis.» (Koranen, Surah 4, Ayat 11)

artists-impressions-of-lady-justice_statue_on_the_old_bailey_london

Økonomisk likhet mellom mann og kvinne, blir fremstilt som et grunnleggende element for like rettigheter og rettferdig fordeling. Og det er det ingen tvil om, samfunnet er best tjent med akkurat dette, basert på forskning. Verset jeg har sitert overfor er hentet fra muslimenes hellige bok, Koranen. Akademikere og debattanter fra ulike bakgrunner, kritiserer ofte Islam for en skeiv økonomisk fordeling mellom mann og kvinne basert på det overnevnte verset. Men dersom kvinnen og mannen hadde arvet like mye som mannen, ville det fortsatt vært rettferdig, sett i forhold til islamske leveregler?

Continue reading

Religionstolkning i likestillingskampen

Av: Umar Ashraf

At muslimer kjenner seg igjen i verdier som innbyggere i vestlige land så stolt proklamerer som sine, er vanskelig for noen å fordøye. Likestilling, og kvinners rettigheter i Islam er et av de mest debatterte temaene også i den norske samfunnsdebatten. Vi ser til stadighet en stigmatisering i norske medier av muslimske kvinner som undertrykkede, mens muslimske menn er motpolen til dette, nemlig undertrykkerne.

220px-plate8cx

I mange muslimske hjem verden over, er verdier som likestilling helt naturlig. Det er derfor heller ikke så rart at de fleste muslimer trives så godt i Norge, verdens sjette mest islamske land. Og da snakker vi om religionens verdier og idealer, sett i kontekst av styresett og samfunnsstruktur. Mange av de viktigste frihetsverdiene vi har i Norge praktiseres også i mange muslimske hjem. Det er gjerne de muslimene du ikke finner i mediene og i norsk offentlighet. Men derimot møter du dem i norsk arbeidsliv, i hverdagen. De lever et normalt liv, langt bortenfor den lille boblen av spissformuleringer kalt norske medier, som mange av våre politikere, samfunnsdebattanter og opinionsledere sverger til å være en korrekt avspeiling av samfunnet.

Continue reading

Hva vil det si å være en åker?

Denne artikkelens hovedformål vil være å oppnå innsikt i et koranvers som på mange måter karakteriseres som kontroversielt. Artikkelen vil ha et analytisk utgangspunkt.

I en av Koranens mange vers (ayas) karakteriseres kvinnen bl.a. som en åker:

Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker, alt på beste måte. Frykt Gud og vit at dere skal møte Ham. Bring det glade budskap til de troende.

800px-george_cole_-_harvest_rest

Ved første øyekast kan verset virke diskriminerende og i disfavør av kvinnen. Dette er et vers flere vestlige feminister karakteriserer som kvinneundertrykkende. Spørsmålet blir i så måte om de som tolker verset bokstavelig virkelig fanger essensen av versets budskap. For den essensen jeg argumenterer for motvirker en slik objektivisering.

Continue reading

Qur’an og vitenskap – to forskjellige standpunkt

Av: Vegar Y. Jørgenstuen

Muslimer snakker ofte mellom seg selv om vers i Qur’an som er bevis på at dette er Guds åpenbaring basert på hvor godt versene stemmer med forskernes beslutninger og konklusjoner. Fakta er at om du basert din iman, din tro, på hvorvidt Qur’an stemmer med hva vitenskapsmenn har kommet frem til, så er grunnlaget for din iman feil. Hvordan kan jeg si det? Jo fordi vitenskapsmenn, eller kvinner for den saks skyld, er ikke annet enn mennesker og vi vet at mennesker feiler. Gjennom historien har forskere sagt noe og mennesker har trodd på det fordi de har ansett forskerne som høyere begavet eller “smartere” enn dem selv.  Sannheten er at en smart person er ikke han som klarer å lage de mest avanserte elektroniske duppedittene, men en smart person er han som har evnen til å tenke logisk og fornuftig. Vi vet jo at forskere har tatt feil før, og de vil fortsette å ta feil. Så å basere vers fra Qur’an som kan virke som de er i samsvar med hva vitenskapmenn har sagt, bør ikke være grunnlaget for din tro.

14797339_10157503622270062_421102814_n

Jeg er ikke uenig i at Qur’an har mange vers som faktisk treffer veldig godt med hva forskerne har funnet ut med tiden. Vi bør ikke bli overrasket over dette ettersom vi tror at det er Guds åpenbaring til oss. Så det er ingen overraskelse at ord som har blitt nevnt i denne åpenbaringen stemmer med hva vi klarer å finne ut angående naturens eksistens. Ofte vil muslimer overdrive og lete etter andre vers som stemmer med vitenskapen, for å så begynne å mistolke vers ut i fra deres manglende kunnskap om versenes mening slik det har blir forklart av lærde som faktisk forstår de arabiske versene bedre enn oss. Dette gjør de kun fordi de har begynt å basere deres iman på hvor godt Qur’an og vitenskap går sammen!

Continue reading

LEDER 6/16 Kvinners rettsstilling i islam

I dagens debattforumer forekommer det ofte hete diskusjoner om kvinners rettigheter i islam. Dersom vi setter meningsutvekslingene på spissen har vi en side som mener at islam er iboende kvinneundertrykkende og en annen side som mener at islam er kvinnefrigjørende. Hvorfor er det et så stort avvik i oppfatningen om en og samme religion?

For over fjorten hundre år siden revolusjonerte islam kvinners stilling i samfunnet. I samtiden hadde ikke kvinner rett til å besitte eiendom, velge ektefelle, arve, mv. Kvinner ble ansett som objekter som ble konstant ydmyket, og deres hovedformål i livet var kun å bære barn. Dersom en familie fikk ei jente ble familien skamgjort, og ofte ble jentebarn begravd levende. Da islam kom ble kvinners likeverd og rettigheter til å ha eiendom, velge ektefelle og arve, mv. statuert i Koranen. Dette er et ståsted mange muslimske feminister støtter seg på for å vise til kampen for likhet mellom kjønn.

14524609_10157407410055062_9121013667946422950_o-1

Per i dag hører vi ikke så ofte om vestlige feminister som henviser til islam som inspirasjon, som Annie Besant gjorde på 30-tallet. Vi ser også at flere østlige land ikke respekterer og sikrer kvinners islamske- og internasjonale menneskerettigheter, heriblant Saudi Arabia, Pakistan og Iran.

Continue reading

A tolerance for others truth

By: Usman Asif

As long as they do not curse those who we deem sacred, we do not have any problem with them. This statement was given by late Israr Ahmed, a senior Salafi scholar in Pakistan. He was referring to Shia Muslims practice of tabarra, in where certain companions of the Prophet are criticised and even cursed due to events during the civil war following Prophet’s death.

bishrisharaf

This statement could not gather enough attention, but it tells of a certain mind-set, which is the crux of majority and minority rights in several Muslim majority countries. Israr Ahmed was not the only one to ever have suggested this trade-off between granting safety in return of letting go of what a believer considers a religious obligation or practice.

Continue reading

Ramadanbrev 2016: En korrespondanse mellom Kristian Bjørkelo og Didrik Søderlind

Av: Didrik Søderlind og Kristian Bjørkelo

Under fastemåneden i år bestemte to ikkje-muslimer å faste med muslimer. Resultatet ble følgende korrespondanse. Shoaib Sultan bidrar imidlertid først med en liten introduksjon av de fastende ikke-muslimer:

soderlindbjorkelo

Bilde av: Arnfinn Pettersen

Samtalene med Didrik Søderlind er sjeldent lik samtaler med mine andre venner, forespørslene kan være merkelige, men alltid spennende og lærerike. Før vi går videre så er det kanskje på plass med en kort intro til hvordan jeg kjenner disse herremennene.

Jeg satt som sekretær i Islamks Råd Norge i 2004 da jeg ble kontakt av en som jobbet i Human Etisk Forbund. Han ville ha en samtale med meg om et bokprosjekt og utfordre meg til å skrive om statskirken. Vi møttes og snakket litt om prosjektet, jeg ble fascinert av både prosjektet men også mannen bak.

Didrik er nysgjerrig, intelligent, spørrende og genuint interessert i mennesker og hva som beveger dem. Jeg kjenner ingen andre som er så oppriktig interessert i religion, religiøse mennesker og religiøsitet, og på samme tid selv er så totalt ureligiøs. Ikke god misjonsmark med andre ord, men en spennende samtalepartner man risikerer å lære noe av samtalene med. Didrik ble etterhvert en god venn som jeg har hatt stor nytte av å diskutere og tilbringe tid med.

Kristian ble jeg kjent med gjennom hans elektroniske alterego, Mad Mullah Hastur, en blogg han skrev. Vi møttes «på ordentlig» først mange år senere, da han er bergenser på sin hals og insisterer på å bo et annet sted enn hovedstaden.

Problemet med Kristian, eller det fantastiske med ham, er at man aldri er sikker på om han spøker eller er alvorlig. Det vil si at alt av spøk har en alvorlig undertone, og selv når vi diskuterer alvorlige tema er spøk og latter aldri langt unna. At han er minst like nerdete som meg på mange ulike temaer gjør at vår bromance bare har blomstret. Under all smil og latter skjuler det seg et skarp intellekt som jeg har satt stor pris på å bli bedre kjent med. Både Didrik og Kristian er blant mine nære venner som jeg setter stor pris på.

Prosjektet disse to satte for seg var å faste en uke, hvor de ville møte ulike muslimer gjennom ramadan. Didrik har gjort det før da han fastet noen dager ifjor, mens det var første gang for Kristian. Det å være muslim og leve som det i Norge er en kompleks problemstilling, og man forstår det ikke gjennom en ukes faste. Nettopp det at de møtte ulike muslimer gjennom uken var et annet spennende grep, og i møte mellom mennesker risikerer man alltids mer kunnskap og større forståelse.

Dette gjelder, om noen ikke skulle ha skjønt det, selvsagt begge veier. Når vi snakker om våre to brødre i fasten, jeg synes dedikasjonen var imponerende, prosjektet spennende og tilnærmingen hvor man ikke bare snakker, men også deltar i religiøse ritualer rett og slett fantastisk. Dette var diapraksis, en videreutvikling av dialogen. Jeg er ofte litt forsiktig på slikt fordi jeg mener at man lett kan virke nedlatende når man deltar i religiøse handlinger hos andre, og unngår det i stor grad selv.

Her ble det imidlertid gjort med stor respekt og åpenhet på en veldig flott måte, og jeg opplevde det som et forsøk på å forstå «den andre» som det bare er å applaudere. Jeg er spent på hvordan ramadanprosjektet blir neste år, og håper vi møtes over et iftar-måltid.

Continue reading

Legitimert forfølgelse

Av: Shan Mohammed

Å kaste seg inn i blasfemidebatten er å be om å bli beskyldt for blasfemi, “religiøs liberalisme” og erklært frafallen. Det er et svært betent tema som aldri kan få nok oppmerksomhet. Forsvarere av blasfemilovene er med på å legitimere forfølgelse av religiøse, etniske og politiske minoriteter. De er i fornektelse om det faktum at lovene faller på sin egen urimelighet både i og utenfor religionens rammer.

14269384_1269573376416196_1546122943_n

Frem til 2011 ratifiserte FN en kampanje som skulle beskytte religioner mot hån og latterliggjøring. Lovene fortsetter å eksistere i mange land rundt om i verden, enten i juridisk form eller som normgivende. Islamofobe og/eller antisemittiske miljøer er et gode eksempler på dette.

Continue reading

LEDER 5/16 Minoriteter på flukt

Den 4. juni hadde debatt-initiativet Munathara sin 21 debattsamling i Tunisia, denne gangen med tema minoriteters rettigheter i muslimske lands nasjonale grunnlover. Munathara valgte denne tematikken da denne er særs relevant, men ofte blir forbigått av andre brennende temaer av storpolitisk interesse.

A_church_and_a_mosque_in_Beirut_Lebanon

I januar i år samlet en del tradisjonelle lærde seg i Marrakech for å gi en erklæring på minoriteters rettigheter i muslimske land. Dette var en reaksjon på spesielt IS sin forfølgelse av religiøse minoriteter som blant annet kristne og yezidi i Syria og Irak. Men det var også et forsøk på å adressere de mange hendelser avforfølgelse som ikke ble utført av IS, men  av stater i lovgivning, og på samfunnsnivå gjennom diskriminering.

Continue reading

Om frityrolje og følelser

Et av mine tidligste minner om ramadan er lukten av varm frityrolje og lyden av skurrete koranresitasjon fra vår gamle, svarte kassettspiller.

Kassetten som spilte kom fra den lille esken kledd i grønn, semsket kunstskinn. Esken rommet over tredve kassetter som hver inneholdt cirka én juz. Kassettsamlingen hadde mamma kjøpt i Damaskus tidlig på nittitallet. Omslagene viste ulike bilder av masjid al-haram, moskéen som inneholder den store, svarte kuben vi kaller kabaen.

800px-Fanous_Ramadan

Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var, men jeg husker de hvite hagestolene av plast som erstattet spisemøbler i vårt kjøkken i Porsgrunn. Siden vi flyttet fra Porsgrunn året jeg fylte seks år, må jeg ha vært yngre enn det der jeg satt og så på mamma brette, fylle og steke samosaer.

Tosomheten i vårt hjem ble over tid erstattet av liv og leven med bror, svigerinne og mange vakre tantebarn. Hver iftar, fastebruddsmåltid, ble en liten fest, en liten sosial begivenhet. Vi brøt fasten med dadler og suppe, stilte oss opp for å be skumringsbønnen i fellesskap og returnerte så til koldtbordet for å spise kjøttretter, linsegryter, samosaer og somalisk falafel dyppet i chili-og tamarindsaus. I bakgrunnen gikk Dagsrevyen eller en arabisk tv-serie, og bakgrunnsteppet ble et utgangspunkt for samtaler rundt bordet. Til slutt ryddet vi av bordet, vasket oss, tok på oss rene klær og reiste til en moské for å møte og hilse på trosfeller, før vi igjen stilte oss til bønn og ba elleve eller tjue-én rak’at i tarawih.

Continue reading